Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Det er ikke luen som gjør futen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
226 Det er ikke luen som gjør futen
opover og nedover elven, måtte ha noen til å løpe med bud; men
det måtte være noen som kunde løpe over elven på tømmerstokkene.
Han vilde ikke hefte noen voksen med dette, og så ropte han til
sig både Per og Jon:
«Kan noen av dere løpe over på tømmeret?»
Ja, det mente de begge på at de kunde gjøre.
«Ja, la mig se. Den som er best, skal bli underfut og få 1 mark
og 12 skilling dagen.»
De satte avsted — Jon først. Han gikk forsiktig og kom vel
over, men det var ikke fritt at han slo knærne litt sammen, fordi
han var litt kalvbent.
Per løp efter, meget fortere, men ved bredden snublet han, så
kom han på nesen op på land.
«Dette kan jeg ikke se noe av,» sa futen. «Nu jevnsides tilbake,
den som kommer først har vunnet. En—to—tre!»
De sprang — jevnsides; midt ute i elven kom de til å trå på
samme stokken, den gikk rundt — med et veldig plask forsvant de
begge. Et øieblikk dukket toppluen op, Per svingte sig op på
stokkene, kom på benene, og vips var han i land. Han var da kom-
met først! Han så sig tilbake. Der var også Jon kommet op,
hadde slått den ene armen om en stokk og kavet med den andre
nedover og hikstet så vannet stod ut av gapet på ham.
«Luen min — luen min — den søkk!»
Litt nedenfor fløt luen rolig avsted.
Per betenkte sig litt — om litt vilde den synke, nei — han nappet
haken, løp ut og frelste luen.
Jon så det, og nu krabbet han også i land.
Tømmerfuten stod og lo.
«Men hvordan bar du dig ad med å komme så brennende fort
op igjen, Per?»
Per betenkte sig litt:
«Jo, jeg tok mig selv i toppluen og løftet mig op.»
«Du er visst en stor skøier du, men underfut får du nu bli
allikevel!»
Da Per kom hjem om kvelden utaset og trett, var han så kry
og tagall.
Faren spurte ham hvordan det var gått.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
