Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Da Ola skulde være prest
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DA OLA SKULDE VÆRE PREST
Det var ikke fritt for at Ola var blitt litt anderledes siden gamle-
presten var på besøk på Barstad i vinter straks før jul. Han var
begynt å sette maven frem og vagge med benene langt fra hver-
andre når han gikk, og når han satte sig til bords passet han på
å komme riktig vel til rette på stolen, pustet godt ut, la sig bak-
over, gned sig i hendene og gjorde et lite smatt med munnen. Før
hadde han mest søkt å ligne Lars, husmannen, som gikk med sne-
sokker utenpå buksen, beksømsko og topplue, men nu var han ikke
så kry av disse lenger, han hadde så lett for å få fatt i skinnluen
sin isteden, og han prøvde endog farens langstøvler. De var gilde
og gikk ham akkurat til skrevet, slik som gamleprestens. Og da
moren skulde strikke nytt skjerf til ham, var han rett som det var
borte og sa:
«Gjør det endelig ikke for stutt, jeg vil ha det så det går rundt
livet også.» — Presten hadde hatt et som gikk rundt halsen og
enda to ganger rundt livet utenpå pelsen. Og når ingen så eller
hørte ham, så prøvde han også å si efter, således som gamlepresten
hadde sagt — han hugset hvert eneste ord.
Saken var nok at Ola hadde fått i sig at han vilde være prest.
Ola var snart åtte år, og prest hadde han nok sett i kirken, men
det var så rent anderledes å få se ham levendes og nær ved. Da
var han akkurat som en annen mann, bare et par ganger tykkere,
og snakket som en annen gjorde han også, enda han nok både
gjorde og sa ting som Ola aldri hadde hørt maken til før.
Han kom kjørende til Barstad i bredslede, enda han var alene,
men det trengte han, for han fylte den godt. Som ventelig var,
gikk faren ut og bad gamlepresten inn.
Ja takk, men han skulde til en syk oppi en av plassene, og dit
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
