Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidsel Sidserk (1903) - I. Sidsel Sidserk som spinnekjerring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
254 Sidsel Sidserk som spinnekjerring
Om vinteren spant hun både lin og ull for gårdkjerringene nede
i bygden, og da mest for Kjersti Hoel, for der hadde hun tjent
før hun blev gift.
Således hadde hun berget sig. — Imidlertid var Jakob blitt så
stor at han kunde klare sig selv. I fjor vår var det kommet spurlag
efter gjætergutt til Nordrum, og han hadde straks tatt imot. Han
og Sidsel hadde så ofte stått på kne ved det lille vinduet oppi Kikut
slott og sett sig ut hvor de vilde tjene når de blev store, og han
hadde alltid nevnt Nordrum for sig, saktens fordi han alltid hadde
hørt Nordrumen nevne som en svær kar i bygden — hun
hadde ment at det var gildere på Hoel, for der var det bare
kjerring.
I høst hadde Nordrumen ment at han hadde bruk for en slik kar
i vinter også, og så var Jakob blitt der.
Han hadde enda vært hjemme en hel dag nu i julen, og da hadde
han med julegave til søster sin fra en liten jente på Nordrum, en
overlag gild stakk av grått vadmel.
Og han var blitt så overlag morsom. Det var da hun fikk den
stakken på, og den nådde nedpå både bak og foran, at han kalte
henne Sidsel Sidserk.
Men efter jul var det blitt litt vanskelig oppe i Kikut slott. Blid-
ros som pleide melke nesten hele året, gav sig til å stå borte flere
måneder, skulde ikke kalve før til sommermål; i den siste uken
hadde det ikke vært så meget som kaffefløte engang.
Til naboplassen, Svehaugen, var det heller ingen snartur, og der
var det også smått med melk, det visste Rønnaug, og dessuten hadde
hun ikke tid, hun måtte se å få ferdig den ullen hun hadde for
Kjersti Hoel, og komme avsted med den, så blev det vel alltid råd
både til kaffefløte og annet. Og så hang hun i hele uken — Sidsel
var nu så stor at hun hjalp til med kardingen — og drakk kaffen
svart; men enten det nu var fordi hun ikke tålte svart kaffe eller
ei, da hun var ferdig sent i går kveld, kjente hun en suging under
bringen, og da hun stod op i dag og skulde lage sig til å gå til
Hoel med spinningen, blev hun med ett så svimmel at hun måtte
helle sig bortpå sengen igjen. Hun var rent låk. Det var nu skikk
og bruk at spinnekjerringen skulde komme selv med det hun hadde
spunnet, og få både godlåt og traktement og beskjed om hvordan
det neste skulde spinnes; men det blev sannelig ingen annen råd,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
