Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Småfe (1906) - Linerlen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
336 Linerlen
det ikke nytte. De måtte noen steds hvor det trengtes vinger for å
komme. Om en stund kom linerlemor ut fra fjøset helt viktig og
meldte at nu hadde hun funnet noe som var aldeles som skapt til
det bruk.
Inne i selve fjøset var det oppe i mønet en tverrvegg som bare gikk
ned til halvten, så både kyr og mennesker kunde komme frem under
og mellem de to nederste stokkene var et lite trug stukket inn med
den ene ende, så det stod ut fra veggen og vendte hulningen op,
akkurat passelig stort til å fylle med strå og hår og dun, så det
blev rede i midten. Det var vel ikke høiere enn at et menneske
kunde nå op og ta det, men det var ikke sikkert noen falt på det.
Kyrne var de ikke redde, og der kunde røiskatten ikke komme,
selv om han blev det var.
Dette var utmerket. De vilde begynne på byggingen straks; men
de måtte fare lurt frem, late som de bygget på det gamle sted. Der
var hull inn på forsiden av peispipen og hull ut igjen bak. De tok
straks til å bære strå, tok dem like nede ved røisen, så røiskatten
så på, smatt inn på forsiden og ut igjen på baksiden, hvor han ikke
kunde se dem, og inn gjennem en stor sprekk i fjøsveggen.
De arbeidet flittig, men truget var ikke så lite som de hadde
tenkt, og det tok noen dager å få strå nok; da det var gjort, tok
det mindre tid, for så brukte de hårene og dunene fra det gamle
redet og passet nøie på og tok hvert dun som falt av dem selv under
arbeidet. Endelig var de ferdige. Da tok de sig en tur ned for å
se innom de unge. Jo, det var folk som hadde hastverk, de hadde
alt fire egg, imorgen skulde de få det siste, og iovermorgen skulde
de til å ruge. Og gamlemor så på eggene og syntes de var nokså
bra; men mer enn fire dagers forsprang skulde de ikke få, hun selv
kunde legge et egg hver dag når hun først begynte.
Og nu hadde de huset ferdig, så hun fikk begynne, — hun skulde
se innom dem hver dag før hun tok til å ruge, men da blev det
smått med tid, så de fikk stelle sig så godt de kunde.
Så gikk det noen dager da linerlefar var alene lange stunder og
satt ved hullet foran peispipen og kvidret, mens røiskatten smatt
ut og inn i røisen og iakttok; nu kom det nok egg, nu fikk han
passe på en dag når begge fløi bort, lure sig op på taket og nappe
et par, så la de flere, for slike fugler var ikke flinke i regning, de
holdt på til redet blev fullt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
