Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Småfe (1906) - Revefar
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
REVEFAR
Det er en klar, blank søndagsmorgen langt frem på våren. Mor-
gensolen steker allerede varmt inn i den tørre sandbakken der rett
imot på den andre siden av elven; men denne sandbakken er også
det eneste sted hvor den kan nå helt ned til marken; for i bratt-
lendet på begge sider går tette skogen helt ned til elven. Før har
den gjort det samme her hvor nu solen kan nå til; men rett neden-
under der gjør elven en skarp sving, og engang i tiden, da den rant
striere der, vant den å grave innunder i den løse sand, og så gikk
det er skred. Dette rev skogen med og gjorde åpen plass; men nu
er det så lenge siden at skråningen til dels har gressbundet sig igjen;
det er en del gresstuer opover, ja endog noen trær hist og her.
Bak en av de største tuene øverst i skråningen, hvor solen faller
varmest, er det lagt en liten plattform, og bak denne er det et lite
rundt hull som fører rett inn i bakken.
Fremme på plattformen med den spisse snuten såvidt fremme på
tuen ligger revefar og koser sig i morgensolen som riktig baker dens
lubne, brune pels. Den ligger flat, med den store buskete halen i
en svak sving bakover, og med begge forlabbene rett frem — den
ene ligger den på, men den andre holder den varsomt og vaktsomt
over en død kråke.
Han ligger ikke på lur idag, revefar, han ligger riktig og koser
sig og tenker.
Han synes han er kommet sig godt i vei for i sommer. Allerede
tidlig i vår, så snart telen løsnet, fant han ut at han vilde slå sig
ned her iår. Og han og revemor tok til å grave hi. De begynte
under den store stenen der langt oppe på bakken, der hvor det
vokste så høit ormegress omkring at ingen kunde finne på å lete
efter noe hull, og derfra grov de en lang gang som kom ut i syd-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
