Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sølve Solfeng (1910) - V. Gravøl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38 Sølve Solfeng
Det tok tid å komme op trappen og inn i svalen, men der stod
Peder Kvernhuset, ønsket dem velkommen, og bad dem være så
god å komme og få skjenk. De skulde nu ikke ha, men når han
hadde nødet dem en stund, så nippet de endelig til glasset og
vilde så sette det fra sig. Men det fikk de ikke, Peder Kvernhuset
visste hvad det skulde til. Så gikk de hen og satte sig på benkene
eller blev stående i hjørnene, så avsides som de kunde komme.
Det tok lang tid, visst en times tid, før de alle var kommet.
Det skulde spises dugurd før de drog til kirken, og nu kom det
hvor det knep for reikjerringene. Bordet var nok dekket, men nu
skulde grøtspannene stilles frem. Og det var ikke lett, så de ikke
fornærmet grøten til noen; det var plassen det kom an på. Det
kunde enda gå an nedover bordet, der var det ikke så nøie, og
spannene pleide de å flytte om hverandre mens de spiste, så alle
skulde få smake alles grøt, men å komme øverst fra først av var en
stor utmerkelse. Nu var det selvsagt at spannene fra Bø og Skagamo
skulde stå øverst, men hvilket skulde komme først. Hadde de enda
hugset hvordan det var i Åmunds gravøl, så kunde de gjort om-
vendt nu; men det var så lenge siden at ingen hugset det, uten
kanskje Bøkjerringen og Skagamokjerringen selv, men dem gikk
det ikke an å spørre. Endelig våget en av reikjerringene sig til å
sette Bøspannet øverst — Bø var nu ennu større gård enn Skaga-
mo da.
Da reiste Bøkjerringen sig, gikk bort til bordet og byttet spannene.
«Nei jamen skal Skagamogrøten stå foran min lel,» sa hun, «det
vet jeg den fortjener» — nu hadde hun likesom fått æren lel.
Da hvisket de litt sammen kvinnfolkene bortover benkene —
dette syntes de var makeløst gjort av Bøkjerringen.
Peder Kvernhuset trådte frem på gulvet og sa:
«Ja, så får dere værsågod og sette dere bortåt og få spise» —
han var så fin at han ikke sa mat idag.
Det måtte igjen megen nøding til, ingen vilde gå først. Men nu
tok Skagamokjerringen sin monn igjen, Bøkjerringen skulde sitte
øverst.
Da de hadde satt sig, blev det ganske stille, og Peder Kvernhuset
leste bordbønn der han stod.
De fleste måtte reise sig da de begynte å lange til grøten, span-
nene stod i rekke midt på gulvet. Alt i ett gikk reikjerringene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
