Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sølve Solfeng (1910) - VI. Kvinnfolkball og nautsvein
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sølve Solfeng 45
liten ennu, det var ikke å tenke på slikt. Men det var harmelig
å være utenfor alt, likesom å være til overs!
Bestefar så nok at han stod og tenkte på noe, for han sa:
«Det blev ikke noen ljå til han Sølve denne gang.»
«Nei,» sa Ivar Kjelle, «han Sølve får nu likesom være husbonds-
kar og drive på de andre, han, i sommer. Så slipper jeg litt av
hugsotten også,» sa han.
«Å nei,» sa Berit, «han Sølve skal du rett slippe å få i sommer.
Han skal være min kar han. Jeg må da ha kar hjemme i tunet
jeg også, når alle er borti engene.»
«Det spørs om han Sølve vil finne sig i å være bare kvinnfolk-
ball når han kan få bli husbondskar,» sa tjenestegutten.
«Det må han dersom han noen gang skal bli full kar,» sa Ras-
mus Raskebakken. «Først kvinnfolkball, så nautsvein og så full
kar,» sa han, «det er den veien vi alle har gått.»
«Ja, og den veien skal også han Sølve gå,» sa Berit. «Og kvinn-
folkballen er ikke den en har minst bruk for; jeg har sannelig
så god bruk for en slik kar både til å jage kalvene og hjemme-
kyrne til skogs og til å bære inn litt ved, og gå ærend,» sa hun,
«at jeg er riktig glad for jeg har ham! Men du må gjøre en liten
lekker rive til ham, Tore,» sa hun til bestefar.
«Det kan jeg nok,» sa Tore, «men hvad skal han egentlig med
rive når han skal gå hjemme i tunet?»
«Å, jeg har nu tenkt å gi ham en bestilling som jeg ikke torde
betro til noen av dere andre. Han Sølve skal bli hampefuten min,
han; hampefut har jeg aldri hatt, og det har jeg savnet. Du tar
det vel på dig, Sølve!»
«Ja, det gjør jeg,» sa Sølve, han kjente likesom at han vokste
i klærne, enda han ikke visste hvad hampefut var.
Sommeren skrider frem, slåtten går med latter og lystighet og
glede ute på markene og oppe i engene på Kjelle. I tunet er det
ganske tomt, uten hver gang matklokken kaller dem hjem til måls;
der holder bare Berit og Sølve og hønene til — ja også Blåsale og
Kvitlin; de har nu engang satt sig for at der og ingen annen
steds vil de være.
Nu kjenner ikke Sølve sig til overs og utenfor lenger; han er
kommet med, han også, har noe å gjøre og noe å svare for.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
