Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sølve Solfeng (1910) - VII. Guri Kruke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sølve Solfeng sl
var bare Guri som stod ved, og det var nu også henne Berit
nærmest hadde tenkt på.
De tenkte nu sitt ved dette både på Kruke og annen steds i
bygden. De tok til å bli til års nu, Ivar og Berit, og det var ikke
for tidlig at de begynte å tenke på en arving. Men jamen var det
rart at de gikk til kjerringætten og attpå tok en jente. Slikt hadde
en sjelden hørt; der hvor kjerringen ikke var rent enerådende da.
Men hun var kanskje ikke så borte lel, Berit Kjelle, kunde få sitt
igjennem!
Ivar og Berit sa ikke noe om hva de hadde tenkt, men det falt
likesom av sig selv, blev slått fast både på gården og i bygden,
at nu var det kommet gardjente til Kjelle.
Gardjenten blir nu nesten alltid likt, iallfall mens hun er liten.
Og Guri så virkelig ut til å være likendes, om hun ikke akkurat
var som pene jenter skal være. Allerede andre dagen satt hun
høit oppi tuntreet — noe som ingen hadde gjort før — og trallet.
Men da tok Tore riktignok også merke. Han nikket til de andre
og mumlet:
«Hun blir sittende! Hun blir sittende!» sa han — de visste ikke
riktig hvad han mente. Overalt var hun med, kunde gjøre ugagn,
men kunde også være så rask og radhendt til å hjelpe og ta et
løft, og om hun gjorde en skøierstrek, som da hun første slåtte-
dagen drog en spiker efter ljåeggen til Peder Kvernhuset, så den
blev aldeles dødbeitt og han blev stående og banke og ikke kom
av flekken, så var det noe godlynt ved den. Rasmus Raskebakken
slo fast folkenes mening da han sa:
«Hun vanter bare én ting, — at hun ikke er gutt» — Ivar Kjelle
skulde nu høre likevel at de syntes det burde vært gardgutt.
Berit likte henne også. Hun syntes det var trivelig å ha henne
om sig; hun var nu ikke så stø og stillferdig og så å lite på som
Sølve; men det fulgte liv med henne; og det var ikke så galt; hun
folket sig nok og blev stillferdigere når hun hadde gått der alene
en stund!
Men jamen kunde hun finne på og få til meget nu som en slett
ikke hadde tenkt på. Før Berit visste ordet av det, var det en dag
bestemt at hun og Guri skulde ta en tur helt inn til seteren. Det
var nu intet lignament i det nu midt i slåtten, hun hadde slett
ikke stunder, og ikke hadde de ærend heller. Men Guri hadde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
