Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fyrabendsarbeide (1921) - En gammel sjøfugl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En gammel sjøfugl 101
Gamlepresten kom ikke i denne tiden, og skjønt Augustinus ikke
visste at han egentlig vilde ham noe, var det som han ventet, og
ofte skottet mot døren.
Når presten ikke kom, så var det fordi han ventet svar fra presten
i Kragerø. Han hadde skrevet til ham og spurt nøie ut, om en
som het Bertel og skulde være skuddermann, om de kjente noe
til en som kalte sig Augustinus Kliver, og så hadde han til slutt
spurt hvad donkymann og pirhue og klyverbom og ruff og meget
annet var for noe — aller helst vilde han nu få en bok som det
stod meget sjømannsskap i.
Igår kom svaret, og idag var gamlepresten igjen i det lille rum-
met på pleiehjemmet. Han så at Augustinus blev glad da han
kom, og nu kjente han sig anderledes trygg og sikker, han hadde
noe både å begynne med og støtte sig til.
Han kunde nu først fortelle at han hadde fått brev fra presten
i Kragerø. Det var enda de der som hugset en ung sprek sjø-
mann derfra for 30 år siden som de hadde kalt Augustinus Kliiver.
Han hadde nok vært noe av en villbasse, men hadde ellers et godt
lov. Og presten i Kragerø hadde nu hørt meget om ham, og
hadde en uttrykkelig hilsen til ham hvis han fikk ham opspurt.
Og den hilsen var fra Bertel. Presten hadde kjent Bertel så godt
og riktig hatt glede av ham i det siste. Han var død for et halvt
år siden og var nu hos Vårherre, han hadde funnet fred, han Bertel,
ja han hadde nu vært enkemann også de siste par år. Alltid så
snakket han om sin kamerat fra ungdommens dager, og det han
treget mest på var at han ikke fikk treffe ham igjen. Og hans
siste tanke var den at han vilde be ham tilgi, hvis han hadde gjort
ham noe leit, og at han inderlig håpet at de måtte treffes et bedre
sted.
Presten stanset litt og så på ham. Han så det tok til å bevre
i munnvikene, og at han hadde noe blankt i øinene:
«Å ja, han Bertel ja! Fortell mer!»
Og gamlepresten fortalte, og Augustinus begynte også å fortelle,
det Iøstes op for ham litt efter litt; det var likesom blitt så trygt
å snakke og leve op igjen fra sin tidligste ungdom. Han hadde
aldri tenkt at han kunde komme til å snakke slikt som han aldri
hadde sagt før. Det blev så rart å vite at der hadde det gått en
nedi Kragerø og brydd sig om ham, mer enn om noen annen, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
