Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fyrabendsarbeide (1921) - Kunnskapens tre på vers
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KUNNSKAPENS TRE PÅ VERS
Det er ikke helt på det rene om Adam selv gjorde vers. Hans
tidligste og viktigste utsagn, da han våknet og første gang så kvinnen,
er utvilsom prosa både i form og innhold; og den gang var det jo
en så enestående anledning at han neppe kunde latt være, hvis han
hadde anleggene — iallfall hadde ingen av hans efterkommere kun-
net det. Hans siste utsagn derimot, det som i forkortet sammen-
drag lyder: Kvinnen forførte mig, er meget mistenkelig; det er jo
blitt den eneste helt almengyldige undskyldning for alle senere
vers, iallfall den eneste som kan tas for god, og det ligger da nær
å tro, at selve utsagnet er det første vers, og tillige den første und-
skyldning derfor. Adam tør nok ikke ha vært helt fri — i den
senere periode av sitt liv. Sammenhengen må da være den at op-
rinnelig talte mennesket prosa, og at det først var kvinnen og Kunn-
skapens tre som gav det de kvaler og det øvrige tilbehør som gjør
det absolutt nødvendig for mennesket å gjøre vers. Det må således
i aller egentligste forstand antas å høre til arvesynden.
Det skal innrømmes at dette resonnement ikke vilde være hold-
bart hvis det kunde vises en eneste efterkommer av Adam som ikke
er falt i fristelsen, og det er dem som påstår at de skal finnes.
Men jeg tror at dette standpunkt må opgis, når det skal gjøres vit-
terlig at selv Ola Puff ikke kan sies fri, for han var dog den siste
noen skulde tenkt det om. Forresten het han hverken Ola eller
Puff, — det var hans økenavn, — men vi får begynne med begyn-
nelsen.
Småbyens murfaste lærde skolebygning lå et godt stykke borte fra
gatens ferdsel i en vel tilgrodd park, et lite parnass for sig selv.
Dens sydende vendte ut mot rektors have, og den var tross opdra-
gelsens foredlende innflytelse for en sikkerhets skyld — for det var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>