Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fyrabendsarbeide (1921) - Kunnskapens tre på vers
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kunnskapens tre på vers 21
tes, kalles da dikterens psevdonym. Andre diktere som måskje
kan ha sine grunner til å ønske at en enkelt, eller enkelte, men
ikke den store hop skal ane hvem han er, gjør sløret, om enn tett,
så dog gjennemskinnelig. Han tar ett eller flere bokstaver, måskje
av sitt navn eller noe annet, hvorved den innviede får anledning
til å gjette, uten dog å vite navnet. En sånn betegnelse kalles da
dikterens anonym, og det er muligens et sånt som skjuler sig i
dette O. P. Mer er det ikke foreløbig oss og eder gitt å vite om
den ting.»
Klokken ringte, timen var slutt.
Denne timen hadde stor virkning. Det øverste klasse hadde gjort
blev naturligvis gjort efter i den nedenfor, hvor interessen og mot-
tageligheten var minst like så stor, og i den nedenfor den igjen,
hvor mottageligheten var om mulig ennu større. Det var ikke mange
dager før Plathe-Nickelsen med den største tilfredshet kunde kon-
statere at sansen for poesi hadde tatt en ganske fenomenal vekst.
Og det ikke alene ved skolen, hvor det jo hadde sine lett forståe-
lige grunner, men like til i byens butikker, alle kunde «diktet»
utenad. Og interessen viste sig ikke bare på den måte — mate-
matikklærer Ellingsen kunde med en viss rett peke på at også
her kom poesiens motsetning til religionen til syne; i religionen
vilde alle være ordets hørere og ikke dets «gjørere», i poesien var
det omvendt — hele skolen for ikke å si hele byen begynte å gjøre
vers.
Selv dette var ikke Plathe-Nickelsen ukjært, det var jo å føre
tilbake til hans undervisning og den mystiske makt i hin første
frukt under Kunnskapens tre, — og det var ingen fare for at noen
kunde komme ham nær, og det var en skjønn opgave å lede disse
første skritt på en så ophøiet bane. Og guttene merket at de var
på rett vei. Blev de for fraværende, selv om det var fra kirkens
grunnleggelse — det var jo vanskelig med disse rim, især når det
skulde være litt flust — så slo han bare ut med hånden og sa sitt
skjønne heksameter:
«Hvad mon din tanke nu søker å veide i villsomme skoge,
Er det et flyktende rim eller mon en rappfotet jambe.>
I førstningen sang Urdsongis og Siful og Troubadur og Ganger-
pilt og Brage hin unge især om en viss have med en mø i, hvor det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
