Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fyrabendsarbeide (1921) - Kunnskapens tre på vers
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kunnskapens tre på vers 125
Da overlærer Klem som forresten hadde gått gjennem værelset
og såvidt hilst på dem før, trådte inn til denne time som var da-
gens siste, var han naturligvis i følge med Plathe-Nickelsen. Denne
var i ferd med å forklare sin metode som — naturligvis — kunde
han gjerne si, var meget forskjellig fra hr. overlærerens. Men han
trodde sikkert den førte frem når den blev båret av den rette per-
sonlighet og især fikk virke gjennem lengere tid. Til idag hadde
han for at herr overlæreren selv kunde prøve — nedlagt den prak-
tisk i gjennemgåelsen av Wergelands skjønne dikt som her stod.
Han åpnet boken og la den på kateteret. Så gjorde han et bukk,
slo ut med hånden og inntok sin plass ved vinduet. Overlærer
Klem svarte ikke noe, gjorde et omtrent usynlig bukk igjen, og de
syntes, men var ikke sikre, å skimte dette lille nesten umerkelige
blink i brilleglasset som de både likte og fryktet.
Klem hadde naturligvis med et halvt øie merket at det var noe
i gjære, en spenning som ventet på utløsning, og tok likesom mål
av det, mens han langsomt gikk op på kateteret, puslet med skuffen
og fant protokollen frem og i det hele var langsom. Interessen
var tydelig — det så han — festet ved Ola Puff’s pult, der var også
en høi bokstabel lagt op mellem ham og Halvdan, og det var visst
et papir til å lese på der bak. Han så ennu en stund i protokollen,
og endelig sa han:
«Ja, hvem skal vi nu ta først» — så så han endelig rett ut over
klassen, og nu var det ikke tvil om at blinket var der, mens han
likesom søkte — «ja, du Ola Puff, du ser mig ut til gjerne å ville
være først.»
Ola Puff reiste sig og med blikket stivt festet bak bokhaugen
fremsa han litt stotrende følgende merkelige dikt:
«Det er minsæl en frydfull trang
å gjeste Norges dale.
Han gamle Fjell-Koll elsker sang,
de gale hjerters tale.
Kom til hun — hun — — —»
«— magre,» hvisket Halvdan.
«Kom til hun magre Mari Dahl
I ko-kovens svimlende portal.
Kom nårsomhelst og Mari skal —»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
