Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jo-karene i Skarvangen (1923) - I. Skarvangen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MD MENE ER rn
I
SKARVANGEN
En fremmedkar som ferdes op gjennem en av Norges daler, efter
den nye allmannveien nede ved elven må vel undre sig når han på
lang lei ikke møter hus langs veien; men må legge nakken helt bak
på ryggen og med øiet skjene til himmels for å få syn på folks bu-
stader fjernt oppe i høiden, ofte helt op mot himmelbrynet.
Er han ikke meget tenksom vil han vel, selv om han skulde kunne
se at det er fagert, bare ha et medlidende smil til overs for et slikt
fåvett hos de folk som bygde, at de kunde times å kravle op dit
hvor det kunde synes uråd å komme ned fra igjen, — og likeså
vilde han vel ynke vettet hos dem som gjennem tidene og ennu
den dag idag er blitt hengende der oppe, så å si i løse luften, —
slik synes det iallfall ham som ser nedenfra. Han ser jo at der
ikke en bergrygg riser frem og nøder elven til å gjøre krok og all-
mannveien til å ty helt ut til elvekanten, kan det inne i de store
søkk mellem to slike bergrygger være et ryfte med flatmark, ikke
så lite bredt heller somme steder; men der er ikke bygget bu, der
er ikke hus og tun, åker og eng dyrket, der ser han nesten alltid
bare tynt, stritt villgress nær elven og en gissen mo av vantreven
nåleskog lenger inne; først der brattlendet tar til ser han eng og
åker som tøier sig opover og opover, ja like op til selve likanten,
så de går like over i himmelbrynet for hans øie — der de da ikke
stanses av en berghammer så bratt at intet vingelgst kan komme
videre. Der står bustadene og følger ofte helt op eller tett inn under
berghammeren; og enda ser han kanskje en grønn teppeflik henge
ut øverst på berghammeren eller likanten som kan få ham til å tro
at fåvettet endog har rukket å sette bu der innenfor hvor øiet ikke
når, og hvorfra det synes visst at en må ta til vingene. Det må
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
