Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jo-karene i Skarvangen (1923) - II. Jo-karene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
144 Jo-karene i Skarvangen
sist gjorde at Jo flyttet til Skarvangen. Det var den nye tid som
drev ham ut, det var ikke trivelig i Ligrenden lenger.
Jo var langt ute av samme ætt som folket både på Li og på Hegge
— i en slik grend er nær alle i ættlag sammen. Librekke, der han
fra først av åtte hjemme, var på en måte en husmannsplass som
lå langt nede i den nederste brekken i skillet mellem de to gårder;
og den var utlagt fra dem begge, den gang en gutt fra Hegge og
en jente fra Li slo sig sammen og skulde sette bu. Da blev den
bygd og ryddet; og det var ikke så uminnelig lenge siden, gamle-
folkene kunde hugse at de som barn hadde sett gamlen i Librekke,
rydningsmannen, Jo’s oldefar, — de blev gamle også der i gren-
den. Sikkert var det iallfall at gamlefolkene i Librekke skulde ha
litt føderåd både på Li og Hegge, og de av deres barn som fikk
Librekke, rett til husvære og ophold på Li eller Hegge i fire ætt-
ledd, — de tenkte på fremtiden når de satte bu i gamle dager.
Slik gikk det til at Jo på en måte var kårmann på Li fra han var
unggutten, da faren døde og broren giftet sig og tok Librekke. Og
da flyttet han til Li.
Alt den gang visste de nok at Jo ikke var riktig som alle andre.
Han hadde ikke hatt noe videre samkvem med andre folk, men
gått der nede i Librekke, mest sammen med den gamle bestefaren
sin, og når han tok sig noe for, så var det mest slike ting som andre
ikke for med. Han var, det visste de, en klypper til å lese, enda han
ikke hadde fått mer lærdom enn de få ukene i omgangsskolen, og
hvad mere var, han skulde også være brevsynt og kunde sette ihop
brev og dokument, noe som var sjelden den gang. Det var gått slik
til at da han stod på kirkegulvet og hadde svart så klokt for sig,
hadde gamlepresten ute i Storbygden visst fått den tanke at han
vilde gjøre skolemester av ham, for han hadde fått ham til å gå
over Svarthammerhalsen to ganger om uken og få lærdom. Men det
var ikke blitt til noe, hvorfor visste de ikke riktig; men det var
visst noe med at Jo ikke var rett i troen, han mente at det ennu
bodde troll i Svarthammeren, og at det var vågsomt å male på
Likvernen om torsdagskveldene. Ja, slikt var vel også bare gam-
mel tro, — det var nok så at de ikke gikk op i uren under Svart-
hammeren efter solefall og heller ikke möl om torsdagsnettene,
men slikt høvde nu ikke å si til presten.
Det var mange folk på Li og somme søkte nok å drive ap med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
