- Project Runeberg -  Samlede verker / III /
183

(1943) [MARC] Author: Hans Aanrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jo-karene i Skarvangen (1923) - V. Grågås - VI. Hitta

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jo-karene i Skarvangen 183

De blev alle stående litt og se på hverandre. Da kua hørte kvinn-
folkene blev den enda blidere i øinene og tøiet sig enda mer i båndet
bortover mot dem. Veslekari var like på nippet til å løpe bort og
klappe den. Men Jo holdt henne tilbake, han var litt i uvissen om
hvad det nu skulde gjøres; det var nok kastet stål over den, så den
ikke blev borte igjen, men hvem skulde løse den og røre den først?

Med ett vendte kua hodet mot den annen kant og lyet. Det var
helt stilt. Så hørte de et fint kvinnemål over fra haugen på den
andre siden av bakken, det lød så klart i morgenstillen, luftdraget
kom også fra den kant at de hørte hvert ord som var satt til en
gammel kulokk de kjente:

«Snille mi ku,

Her skal du bu.

Grågås skal være Veslekaris ku.»

Alle hadde vendt sig dit, og Grågås rautet lyst over som om den
vilde svare ja. Jokarene syntes såvidt de så skimten av et hvitt
skaut som blev borte mellem bjørkene på den andre siden av hau-
gen, men visse var de ikke, og de visste altfor vel at de ikke måtte
sette efter og se.

Berit stod bare og smilte, hun hadde nu straks kjent målet på
Guro, budeien på Ile, for ingen kunde lokke så vent som hun.

Nu var det ikke mer tvil om hvem som åtte Grågås, og hvem
som skulde løse den og føre den inn i fjøset. Det var Veslekari.
Og Grågås var straks så kjælen og så kjent at den slikket henne
både i anletet og på hendene, mens hun løste den og tok den om
halsen, og den gikk villig med inn i fjøset, så sig om og tok det i eie.

Og så blev det glede og velkomst og nytt liv i Skarvangen. Ingen
tvilte nu mer på at Grågås hørte til der, og at den var den merke-
ligste ku i grenden, om de enn tenkte forskjellig om det som var
hendt — for Jokarene skjønte jo ikke og visste ikke at Grågås ikke
var kommet ut av haugen, men var av det vene, grå kuslaget på Ile.

VI
HITTA

Idag skulde Veslejo og Jørn Høgtepp på mjøltinget i selve Stor-
bygden.

Det er visst ikke mange mer som vet hvad mjølting er, og nav-
net var vel også nærmest et skjemtenavn som ikke var i bruk alle

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:34:23 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aanrud/3/0189.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free