Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
221
E
søgelse, vilde han dernæst spørge, om de forskjellige
Menneskeracer, nåar de krydsedes med hinanden, vare i
nogensomhelst Grad golde. Han kunde i saa Henseende
raadspørge et Værk 1 ), der skyldes en forsigtig og filosofisk
lagttager, nemlig Professor Broca; og i dette vilde han
finde tilstrækkelig Bevis paa, at nogle Racer vare ganske
frugtbare indbyrdes, men han vilde ogsaa, hvad andre
Racer angik, finde Beviser af en modsat Natur. Saaledes
forsikkres det, at de indfødte Kvinder fra Avstralien og
Tasmanien sjeldent faa Børn med Evropæere; dette Bevis
er imidlertid senere blevet viist at være næsten værdiløst.
Bastarderne blive nemlig dræbte af de rene Indfødte, og
der er fornylig blevet offenliggjort en Beretning om, at
elleve unge Bastarder paa engang bleve dræbte og brændte;
Politiet fandt senere deres Ben 2 ). Fremdeles er det ofte
blevet sagt, at, nåar Mulatter gifte sig med hinanden,
faa de faa Børn; paa den anden Side forsikkrer Dr.
Bachmann af Charlestown 3 ) bestemt, at han har kjendt
Mulatfamilier, som have giftet sig flere Generationer igjennem
og som gjennemsnitlig ere vedblevne at være ligesaa frugt
bare som helt Hvide og helt Sorte. Forespørgsler, som
tidligere bleve gjorte af Hr. C. Lyell i saa Henseende,
førte ham, fortæller han mig, til den samme Slutning. I
de forenede Stater findes der paa Folketællingslisten for
Aar 1854, ifølge Dr. Bachmann, 405,751 Mulatter, og
’) «On the Phenomena of Hybridity in the Genus Homo», engelsk
Oversættelse, 1864.
2 ) Se det interessante Brev fra Hr. T. A. Murray i «Anthropolog. Re-
view», April, 1868, S. Lill. I dette Brev gjendrives Grev Strze-
lecki s Meddelelse om, at avstralske Kvinder, der havde født en
hvid Mand Børn, bagetter ere golde med Mænd af deres egen
Bace. Hr. A. de Quatrefages har ogsaa samlet («Revue des*Cours
Scientifiques", Marts, 1869, S. 239) mange Beviser paa, at Avstral-
beboere og Evropæere ikke ere golde ved Krydsning.
3 ) «An Examination of Prof. Agassiz’s Sketch of the Nat. Provinces
of the Animal World», Charleston, 1855, S. 44.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>