Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ANDREAS HOLMSEN
ligger inden omraadet. Endnu sterkere er misforholdet mellem nedbøren
og avløpet, hvis man ser paa elvene i Gudbrandsdalen. Laagen ved
Losna har saaledes et aarsavløp som svarer til 626 mm., mens den iagt*
tagne nedbør kun er 423 mm. Og endnu værre er det for Ottas ved*
kommende, hvor det aarlige gjennemsnitsavløp for aarene 1901 til 1915 i
middel utgjorde 798 mm., mens den iagttagne midlere nedbørhøide pr.
aar kun utgjorde 401 mm. Ottas dal med Vaage, Lom og Skjaak gjælder
som bekjendt for at tilhøre den nedbørfattigste egn i hele Norge. Man
har her en station Austin med en aarsnormal av kun 254 mm. og flere
andre stationer med en nedbørhøide under 300 mm. Men observationerne
paa disse dalstationer kan ikke være noget ret uttryk for forholdene inden
den utenfor dalen værende, langt overveiende del av Ottas nedbøromraade.
Dalen er kun en trang spalte eller kløft i fjeldmassen, saa den kun repræ*
senterer en liten del av det hele omraade. De stationer som ligger høiere
op mot fjeldet, viser noget større tal. Man har Sikkilsdalssæteren 1011
m. o. h. og Kvandalsvolden 726 m. o. h., begge opimot Jotunheimen.
Tidligere var der ogsaa nedbørstation paa Grjotlien, 872 m. o. h. Den
aarlige normalnedbør for disse tre stationer i gjennemsnit utgjør 513 mm.
Dette er adskillig mere end dalstationerne viser, men dog betydelig mindre,
end hvad der motsvarer Ottas avløp. Det vilde derfor ikke nytte os
meget, selv om vi helt vilde se bort fra de iagttagne nedbørhøider paa
dalstationerne og kun regne med de stationer, som ligger i høiden.
Avløpet i elven viser, at nedbørhøiden for det hele distrikt maa være
endog betydelig større, end hvad selv disse stationer utviser. Avløpet
for Vinstra stemmer, som vi ser, meget godt med det tal som er fundet
for avløpet for Otta, idet det for aarene 1908 til 1915 i middel utgjorde
819 mm. pr. aar.
Betragter vi avløpet i de forskjellige elver, som danner Glommen, saa
kan vi herav utlede en meget interessant regel for, hvordan nedbøren i
det hele og store tat maa være fordelt inden en betydelig del av det
sydlige Norge. Vi har østligst Rena med et aarlig avløp, som motsvarer
409 mm. Dette tal kommer, som vi ser, meget nær, hvad der er fundet
for Klara ved utløpet av Fæmunden. Vestenfor Rena er Glommen, hvis
avløp ved Elverum utgjør 495 mm. Saa har vi vestenfor her Gudbrands*
dalslaagen med et avløp motsvarende 626 mm., og endelig vestligst Otta
og Vinstra med henholdsvis 798 mm.’s og 819 mm.’s avløp. Det er
øiensynlig saa, at nedbøren i det hele tat tiltar vestover ogsaa inden den
del av landet, som falder indenfor Glommens nedbøromraade.
Foruten fra Glommen er der i tabellen ogsaa anført nogen tal, som
238
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
