Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AVLØPET I ENDEL NORSKE ELVER OG DEN IAGTTAGNE NEDBØR
nedbøren paa nogen meget høitliggende stationer i nærheten av Bergens«
banen. Men da nedbørmaalerne paa de sidstnævnte stationer ikke blir
tømt oftere end en gang hver maaned, kan iagttagelserne her vel neppe
ansees for at være saa gode som paa de stationer, hvor der er daglig
tilsyn. Av saadanne høifjeldsstationer, hvor nedbøren nu maales, har
man i Vossas nedbøromraade flere. Den gjennemsnitlige aarlige nedbør«
høide i de 7 aar fra 1909 til 1915 har paa Urhovde, 1 130 m. o. h.,
utgjort 1155 mm., paa Rjoandeggen, 1108 m. o. h., 1304 mm., paa
Skaarafjeld, 1 200 m. o. h., 1 447 mm., paa Aumidlaskaret, 1 269 m. o. h.,
1 328 mm. og paa Vassæt, 1 097 m. o. h., 840 mm. I nærheten av Vossas
nedbøromraade er nedbøren i de 7 aar iagttat paa Hardangerjøkelen i en høide
av 1 587 m. o. h., hvor den gjennemsnitlige aarlige nedbørhøide har været
835 mm., og paa Finsefonn, 1 373 m. o. h., hvor den aarlige nedbør gjen«
nemsnitlig har været 714 mm. Man vil se, at det kun er en av alle
disse høitliggende stationer, hvor man har iagttat en noget større nedbør
end paa stationerne længere nede. Man kan saaledes ikke si, at iagt«
tageiserne viser en større nedbør eftersom man kommer opover i høiden.
Et eksempel paa avløpet i elvene længere mot nord er det som
anføres for Aura. Det gjennemsnitlige aarlige avløp i denne elv har fra
1903 til 1914 utgjort 1211 mm. Dette er, som man vil se, adskillig
mindre end i vestlandselvene søndenfor. Efter de to nedbørstationer
Reitan og Smestad skulde den iagttagne aarlige nedbørhøide i gjennem«
snit ha været 1 007 mm., altsaa noget mindre end avløpet viser.
I Gula har det aarlige avløp fra 1908 til 1915 gjennemsnitlig utgjort
726 mm. Efter nedbøriagttagelserne paa 5 stationer, som ikke viser syn«
derlig stor uoverensstemmelse, skulde den maalte aarlige nedbør i løpet av
den samme tid gjennemsnitlig ha været 717 mm. Ogsaa for denne elv
viser saaledes nedbøriagttagelserne et noget mindre tal end avløpet. Det
samme er tilfældet for Namsen, hvor der er 6 stationer, paa hvilke ned«
børen er blit observert. Aarsavløpet her har i gjennemsnit været 1 385
mm., mens nedbøriagttagelserne viser 990 mm.
Man vil av tabellen lægge merke til, hvor stor del av aarsavløpet, som
i de nævnte elver i Trøndelagen rinder av i løpet av sommeren. Det
samlede midlere avløp i mai og juni utgjorde saaledes i de 8 aar for
Gulas vedkommende over halvparten av det gjennemsnitlige aarsavløp.
I Røsaaen utgjorde det gjennemsnitlige aarsavløp fra 1905 til 1911
1 419 mm. Iagttagelserne paa nedbørstationerne Hatfjelldalen, Holmsletten,
Tustervand og Bessedør viser for de samme aar i middel en aarlig nedbør«
høide av 1,006 mm. Ogsaa i Røsaaen utgjør avløpet om sommeren den
16 - Festskrift Helland
241
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
