- Project Runeberg -  August Herman Francke. Et Livsbillede fra den tyske Pietismens Tid /
142

(1881) [MARC] Translator: Kirsten Dorothea Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

142 Fjortende Kapitel.
privat og ligesom paa Prove, hvilket Tillsb vil I ikke da faa,
naar I efter Paaske begynder med de offentlige Forelesninger!
Jeg har nok hsrt, hvor saare gjerne den studerende Ungdom
lytter til Eders Tale. Dette verre Eder en Spaadom om Eders
Virksomhed i Menigheden. Vent kun i Taalmodighed, —
Menigheden vil snart merke, at en tro Hyrde vogter Hjorden.
Hvad endelig de Prester i Halle angaar, som modstaar Eder,
da lad Eder ikke skremme deraf. I ved jo, at Munden allerede
er bleven stoppet paa dem, saa at de ikke vil vove at augribe
Eder offentlig. Allerede i Oktober forrige Aar er en Befaling
udgaaet fra den kurfyrstelige Regjering, ifslge hvilken det for
bydes samtlige Prester i Hertugdommet Magdeburg at behandle
Stridsspsrgsmaal paa Prcedikestolene; og da denne Befaling
her i Halle er bleven lidet paaagtet, kom i Januar dette Aar
et skjcerpet Reskript, der truer de gjenstridige med Pengebsder.
Saa har I da mod saadanne Modstandere foruden den Al
mcegtiges Vern ogsaa en jordisk Dvrigheds Beskyttelse over
Eders Hoved og kan derfor vcere trsstig."
Francke trykkede med stor Inderlighet» fin Vens Haand.
leg takker Eder for Eders gode Ord. Jeg vidste, at jeg ikke
forgjeves vilde soge Trsst hos Eder."
Han kastede et Blik paa Vcrggeuhret og greb hurtig efter
fin Hat. Det er paa hsi Tid, at jeg gaar til min Kirke, —
det maa snart ringe til Aftenfang."
Han tog i Hast Affked og styndte fig nedover det gamle
Torv gjennem Moritzporten. Da begyndte det just at ringe i
Glaucha. Det var, som om Klokkerne idag var hese;
deres Toner trengte ikke igjennem den rasende Larm, der lsd
omkring Gudshuset.
Francke begav sig over Kirkegaarden til Sakristiet, soni
ligger affondret fra det indre Kirkerum, og lyttede, da Orglet
begyndte at spille Salmemelodien. Hans Mod vilde atter synke,
thi det forekom ham, at Orglet spilte ganske alene ; og da han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:50:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ahfrancke/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free