- Project Runeberg -  Georg Brandes : En bog om Ret og Uret / III. Georg Brandes' betydning for dansk aandsliv /
150

(1902-1903) [MARC] Author: Alfred Ipsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kristendommen og den paa denne livilende Moral,
kaster han den i sit blinde Frihedssværmeri ud i det
tomme Rum. Du har Frihed, fuld Frihed, men til
hvad? Det samme Spørgsmaal gør en Dreng sig selv,
naar han om Morgenen har forladt det fædrene Tag
for at vandre ud i den vide, vide Verden, og ved Aften
finder sig staaende med tomme Lommer midt paa
den nøgne Slette. Hvilket Formaal er os levnet?
Hvilket andet højere Ideal; ti Friheden er i ethvert
ideelt Solsystem kun en Biplanet, den er en
Drabant, der maa gaa en større Matador til Haande.
Hos Grundtvig tjener den Gudslivet, den tjener
Guds og Folkets Aand, af hvilke den sidste er
helliget ved den første. Hvem tjener den hos Brandes?
Litteraturen? Men, den er da intet Menneske, den
er ogsaa kun en Tjener. Snarest maa det siges, at
den tjener Geniet; ti i Brandes’ System sidder
Geniet som suveræn Hersker midt i det store, tomme
Rum. Desværre kan Geniet dog ikke som Gud
have sit Maal i sig selv, bl. a. fordi det er en Praas,
som hurtigt brænder ud, eller for at bruge
Brandes’ eget Udtryk som „en flakkende Lues Strejfskær i
et Rumu. Brandes maatte modstræbende indrømme
dette under Nietzsche-Striden. Idet Geniet da
træder ud i Samfundet, maa det have sin Opgave i
Forhold til Menneskeheden. Siges der, at det skal
opdrage denne, saa spørges der atter: hvortil? Og
det er ikke nok, at der svares: til Fremskridt; ti
Fremskridtet er for saa vidt ganske lige saa
ubestemt som Friheden, ja, er ret egentlig ét med den.
Atter staa vi saaledes for en lukket Dør med
Frihed til at løbe vor Pande til Blods mod den. Det
er ikke nok, at Brandes fortæller os om
Fremskridtets Jærnbanetog, der i fuld Fart kommer susende

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:51:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aigbrandes/3/0158.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free