Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje delen. Ur aktivitetspedagogikens praktik - 1. Årsredogörelser - B. Års-redegjørelse over et aktivitetspedagogisk forsøk i et emne: Geografi (type C) 6te klasse. Av Dorothea Trætteberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
290 Ärsredogörelser
handling og flaggets betydning efter flaggheftet av Amundsen
og Strøm-Olsen. Efter hvert avsnitt blev puttet inn sanger som
knyttet sig til det avsnittet inneholdt.
Da vi ikke kunde få alle flaggene slik som vi vilde ha dem
ferdige fra flaggdukfabrikken, måtte nogen av dem gjøres istand
av pikene. Det blev gjort på håndarbeidsværelset efter samråd
mellem håndarbeidslærerinnen, 5 piker som hadde påtatt sig
arbeidet, og mig. For å få istand Kristian Fredriks flagg måtte
det i det ene danebrogsflagg syes inn en gul løve i feltet
nærmest stangen, og for å få begge unionsflaggene måtte det i det
svenske syes inn et Andreaskors nærmest stangen, og i et av de
norske flaggene unionsmerket av 1844.
Vi hadde tenkt å opføre dette i klasseværelset vårt til
eksamen og inviterte overlæreren til å komme og høre på. Da han
var forhindret fra å komme på eksamensdagen, bad vi ham på
en prøve en ukes tid før. Efter å ha hørt prøven spurte han om
vi vilde ta det på avslutningen for 7de klassene. Pikene vilde
nok helst slippe for de gruet for å optrede for et stort
auditorium, men jeg mente at overlæreren gjorde oss en stor ære ved
å be oss om det, og dessuten kanskje vi kunde gjøre tilhørerne
en glede. Så bgiet de sig og arbeidet som nogens små helter
for at det skulde gå riktig bra. De fortjente derfor fullt ut den
vakre takken som overlæreren rettet til dem bakefter.
Da jeg i 6te klasse satte forsøket igang, var det under stor
tvil fra min side. Jeg følte mig omtrent som om jeg la ut på
dypet før jeg hadde lært å svømme. Men jeg hadde allikevel
en plan. Jeg mente nemlig at skal et slikt forsøksarbeide lykkes,
gjelder det ikke bare å få barna til å innse hvad det skal til for
å planlegge sitt eget arbeide, men det er minst like så viktig å
la dem få opleve vanskelighetene og selv finne ut av hvordan
de skal overvinne dem. Da først kan man riktig få gjort levende
for dem gleden ved å ha vunnet, fryden ved å se et arbeide
lykkes. Derfor var det med åpne øine jeg hadde overlatt dem så
meget til sig selv som jeg gjorde den første tiden. Men det var
jo slett ikke sikkert at mitt forhåndsresonnement vilde vise sig
å slå til. Ja, i enkelte mørke gieblikk spurte jeg mig selv om
jeg ikke hadde kastet bort den kostbare tiden for barna. Jeg
tror nu at jeg allikevel gjorde rett. Det var nettop den
tilsynelatende tapte tid og de nyttige erfaringer barna gjorde i 6te
klasse som skaffet dem grunnlaget til å planlegge arbeidet og
fullfgre det slik som de gjorde i 7de. Uten disse erfaringer vilde
ikke samtalene og diskusjonene ha virket så konkret og
overbevisende på dem, og heller ikke vilde de kommet i det personlige
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
