Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
østenfor Kappet, begge var bestemt for Kolyma med
varer.
Mannens kone var innfødt, og henne behandlet
han som en slags høiereståendet husdyr. Hun
utførte alt grovarbeide, hentet is og sne, sydde alle
klær og hugget ved. Et barn hadde han også med
henne. Ekteskapet var for øvrig ikke noe videre
bindende for hans vedkommende, når han blev lei
kona, så var det bare ut med henne og barnet. Det
var kjerringer nok å få!
Heller ikke her lyktes det oss å skaffe mat til
hundene. Lenge efter oss ankom Tønnesen og hans
tsjukser. De var meget forbauset over at vi hadde
greid å finne huset alene.
Værgudene var oss fremdeles ikke særlig vennlig
stemt, så først næste formiddag kjørte vi videre.
Noen timer senere kom vi til næste boplass. Men
heller ikke her fantes der hundemat. Sam vanlig lå
vi over i deres telt.
Jeg kan ikke begripe hvorfor disse mennesker
skal så tidlig på’n om morgenen, for det samme som
før gjentok sig også her. Kl. 1/22 blev vi urodd, da
var de på benene alle sammen, angivelig for å gå på
jakt; men tiden gikk uten at de kom sig av gårde.
Det blev tedrikking og prating helt til klokken
nærmet sig 6 — det er nok hyggelig å prate og drikke
te og røke, men en grense for selskapelighet bør det
vel være. At man i godt lag kan sitte oppe til kl.
1/22—2, det kan jeg forstå, men å tørne tidlig inn for
så på ny å tørne ut ved de tider for å påbegynne
selskapet, det går virkelig langt over min forstand,
men man må jo tute med de ulver man er sammen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
