Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
komme i form», og vi til ytterligere å få satt vårt
utstyr i tipp topp stand.
Den tredje dag kom vi oss av gårde. Efter å ha
kjørt et stykke vei, kom vi plutselig til den
skonnert vi tidligere hadde hørt omtale. «Skonnerten»
viste sig å være en stor åpen motorbåt, med en
overbygning forut. Den var trukket op på land, og
lå nu forlatt der. Like bortenfor traff vi på et telt
hvor det bodde en handelsmann, også russer, og hos
ham traff vi to av motorbåtens besetning. Den ene
av disse var en østerriker ved navn Anton Standard.
Det er vel en av de merkeligste menn jeg har
truffet. Hans skjebne og hans liv var som skåret
ut av en av Rex Beach’s mest intense
Alaska-romaner.
Da vi kom inn i teltet satt han borte i en krok og
kiket på oss over sine briller.
«Kjenner du mig?» spurte han. «Nei», sa jeg,
«jeg gjør nok ikke det.» «Jeg er Anton Standard,»
kom det med vekt og salvelse, «har du fart
tilstrekkelig lenge her oppe, skulde du vite hvem jeg er.»
Dessverre måtte jeg bedrøve ham med at jeg nok
ikke var noen «oldtimer», så jeg kjente ikke hans
navn.
Så fortalte han sin historie:
Som ganske ung var han kommet til vestkysten,
og hadde deltatt i det store gullrush i Alaska. Han
hadde vært heldig og kom tilbake til Seattle med
næsten to millioner dollars i lommen. Nu var han
rik og måtte følgelig ha sig en kone, og hvad var da
mer naturlig for ham enn å velge sig en liten
sommerfugl fra den glade skare som den gang befolket
de skrå bredder der ute. Han var ikke heldig. Efter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
