16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol / 105 (1930) Author: Oscar Wisting Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - II.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

i dette telt var rikelig med mat. Fersk fisk og
renkjøtt så meget han orket å legge i sig. Tiden spilte
for så vidt, brennevinet undtatt, naturligvis en
mindre rolle. Kommer jeg ikke i dag, så kommer jeg
om fjorten dager.

Slik var det med alle disse naturbarn. Begrepet
«tid er penge» var dem helt ukjent, og jeg tror nok
at de i lengden står sig på ikke å kjenne denne så
forslitte setning.

Vår venn snakket nu ikke om annet enn alt det
herlige brennevin han skulde få når han nådde frem,
ja ikke nok med at han talte om det den utslagne
dag, men han drømte til og med om det om natten,
så han lå og skrek og fektet vilt med armene i
søvne.

Traktementet her bestod av rå frossen fisk, det
smakte ikke noe særlig godt, spesielt da den ofte
viste synlige tegn på at det nok var lenge siden den
hadde boltret sig i sitt rette element. Dessuten
luktet den så det formelig rev i nesen. Vi fikk derfor
gjort vår vertinne begripelig at vi foretrakk kokt
fisk, og fikk øieblikkelig utlevert en svær ørret som
vi kokte, og det smakte bedre.

Som sagt vi aktet oss langt avsted næste dag, og
kl. ¹/₂2 om morgenen kjørte tsjukseren og vi ut fra
leiren. Det viste sig å være aldeles riktig som
tsjukseren hadde sagt. Til å begynne med var det ikke
lett å ta sig frem over bukten, der var en mengde
opbrukken is fra høsten av, og alle spor var tilføket,
men tsjukseren var kjent, han hadde sine
forskjellige merker på store isstykker, og fremover gikk det.

Vi overnattet nu i forskjellige telter efter hvert
som vi kom oss videre. En aften blev jeg plutselig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>