- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
109

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - II.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

var passert kunde vi komme oss inn på stranden,
og da gikk det heldigvis bedre.

Om kvelden overnattet vi i et stort telt hvor der
bodde to familier. Mens vi spiste la jeg merke til
at den yngste av kvinnene ikke var riktig i kulør,
hun virket nedfor og dårlig, så jeg spekulerte på
hvad det var i veien. Ved nærmere eftersyn så jeg
at hun under det venstre bryst hadde sittende en
diger mosedott. Nu er renslighet ikke disse
menneskers sterkeste side, de er som regel fulle av
utslett, og sitter stadig og klør sig til blods med skitne
fingrer, så at det av og til kan sette sig en liten verk
i et slikt sår er kanskje ikke så rart. Jeg fikk gjort
mitt vertskap begripelig at jeg gjerne vilde se litt
nærmere på henne, da jeg forstod at mosedotten
tjente som en slags forbinding på et sår. Jeg fikk
lov til å fjerne «forbindingen», og fikk se et sår,
som jeg ikke skal beskrive, dertil var det for stygt.
Jeg skal bare innskrenke mig til å si, at det så ut
som et dypt hull inn i siden på henne. Fra våre
forbindingssaker hentet jeg det nødvendigste, og gav
mig til så godt jeg kunde å behandle såret. Disse
mennesker er enten så hårde som fjell, eller så er
begrepet smerte dem ukjent. Det var nemlig ingen
smertefri behandling hun fikk stakkar — først da
jeg, efter å ha klippet vekk kantene rundt såret, gav
mig til å vaske dette i ren sprit, merket jeg at det
gikk noen rykninger gjennem henne. Da jeg var
ferdig gav jeg henne noe av vårt gazebind, og gav
beskjed om at hun selv måtte bytte på såret. Dette
lovet hun, og vi drog videre næste dag, efterat jeg
først hadde eftersett såret. Meget lenge efterpå
kom jeg tilbake til samme telt, og der ruslet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:13:17 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/amundsen16/0119.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free