- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
152

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - IV.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

hus, som også var pent møblert, så for oss som
hadde ligget ute så lenge, var det herlig å kunne få
ligge i en seng igjen. Hundene nød også tilværelsen,
da vi hadde fått anbragt dem i hus. I det hele var
hans stasjon den peneste jeg så her oppe.

Kap Bering passerte vi den 21. februar, og herfra
og inn til boplassen ved Mæskan hadde vi en meget
slitsom tur. Vi forsøkte forgjeves å få med oss noen
av de innfødte til å vise oss vei, men ingen vilde, så
vi var nødt til å klore oss frem så godt vi kunde.
En dag vi kom kjørende bortover langs kysten, får
vi plutselig øie på en diger bjørn som kom ruslende.
Været stod fra den og ned mot oss, så den fikk ikke
teften av oss. I en fart la vi hundene ned bak noe
is, og jeg fikk frem vårt eneste skytevåben — en
gammel Nagant revolver. For sikkerhets skyld
hadde jeg glemt igjen patronpakken ombord, så all
vår ammunisjon bestod av tre enslige patroner. Jeg
fikk ladd, og stod klar til å ta imot «Nils». — Da
han var kommet innpå oss og var en tredve firti
meter borte, fikk hundene plutselig teften av ham,
og satte i et enstemmig forskrekkelig vræl.
Heldigvis så de ham ikke ellers er jeg bange for det vilde
ha gått galt. Han stoppet, kastet sig rundt og gikk
til sjøs så spruten stod og svømte ut mellem
isflakene og dukket. Senere så vi ham flere ganger ute i
småråkene, han stakk hodet så vidt over vannet at
han kunde se hvad vi foretok oss. Vi satte hundene
i gang igjen, og da skal jeg si det gikk. De fikk
bakfoten efter ham, og satte avsted som ville. Det
var en svær diger rusk som hadde efterlatt sig et
spor i sneen omtrent så svært som et passelig
sledespor.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:13:17 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/amundsen16/0164.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free