Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - VI.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
En sørgelig nyhet hadde rukket os underveis:
Roald Amundsen var gått konkurs, og skifteretten
hadde inndradd «Maud». Mange og bitre tanker
strømmet gjennem mig ved denne efterretning —
dette var altså slutten på det hele. Et helt liv hadde
Roald Amundsen ofret i polarforskningens og
fedrelandets tjeneste, en hel formue hadde han satt
inn på å rekke sine mål. Heder, ære og glans hadde
han skaffet sitt land — og så dette. Min forstand
stod stille der jeg stod ombord i hans egen skute og
mottok dette forferdelige telegram.
Det tilkommer ikke mig å kritisere, men å skildre
mine egne følelser kan jeg ikke la være.
Ved Serdze Kamen stoppet vi og losset op en del
proviant, som vi skyldte vårt innfødte mannskap, og
som de ikke hadde mottatt tidligere da vi ikke
hadde vært på de kanter siden vi overvintret. Her
kom vår gamle venn Wall ombord. Han fortalte at
den russiske damper med vår olje hadde passert
her for to dager siden. Vi hadde med andre ord
passert hverandre i tåken uten å observere
hverandre. Det var en meget kjedelig meddelelse, men
ingenting å gjøre ved, vi fikk fortsette så godt vi
kunde.
Den 11. august befant vi oss ved Østkap hvor vi
blev liggende noen dager på grunn av uvær. Av en
liten handelsbåt lyktes det mig å få kjøpt olje nok
for oss for turen til Nome. Jeg benyttet anledningen
til å gå i land, og si et hjertelig farvel til alle mine
venner der. Vi fikk besøk av
bolsjevikmyndighetene som nu hadde overtatt kommandoen på stedet,
og da det var smått med proviant overlot vi dem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
