Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
17
bedre til mørkeblå snipp. «Ja, nå går du vel i
berg for godt, gutt.» — «Knut Berger er et kjekt
navn,» sa Hanna Mowitz, «og jeg har jo råd til å la
en av dere bære fars navn, og for mig er det kjært,
og nå får dere gi dere, og skål alle sammen.»
«Mo’mo søler!» ropte barnet. «Ja, mormor er
litt rar idag, Tulla.» «Hvorfor er du rar idag da?»
«For det er sånn rar dag, lille Hanna.» «Er det
søndag også, mor?»
Barnets skjære ansikt tindret av liv. Hanna
hette hun . . . dette hverdagsnavnet hadde de gitt
henne; skulde heller hett Synnøve eller Solveig,
eller noget enda utenkeligere lyst, hun . . .
Bestemoren bøide sig og kysset på det silkefine håret.
Og så var steken spist og bordet ryddet til
desserten av døtrene. Den store kaken, Minken hadde
bakt, satte hun selv foran moren; den hadde
bokstaver og årstall i skjelvende rød skrift på
marsi-panbunn. Ennå en gave. «Nei, nei — nei, den får
du skjære op selv, Minken, det har jeg neimen
ikke hjerte til.» Og datteren blusset og smilte og
var så overslank i den pene kjolen sin, da hun
bøide sig frem ved siden av moren. Men før
kniven nådde kakeundret blev det med ett stilt ved
bordet — og da Minken løftet hodet, så hun at
Karl-Vilhelm hadde reist sig. Sakte gled hun inn
på plassen ved siden av barnet.
«Lille-Hanna sa det, mor. Idag er det søndag
også, — et koncentrat av alle vårt livs søndager
er det idag. Den gode dagen, når vi våkner og
husker at vi ikke behøver å stå op . . .»
2 — Enken.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
