Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30
— Vi strever da for å gjøre menneskene sterke og
■villende og dugelige — det er da det vi må kjempe
for, med oss selv også, lære oss å stole på egen
godvilje og styrke — men det forkludrer dere jo
rent for oss med å preke om at vi ingenting
makter og ingenting kan av oss selv. Rene ynkrygger
er vi, hvis vi ikke står i et kirkesamfund og
bekjenner, at vi er fortapte skapninger og bare kan
frelses av nåde. Har du hørt på maken!»
Han reiste sig op og begynte å gå i værelset.
Rundt bordet, forbi vinduet. Borte hos barnet blev
han stående og se ned.
«Og hun der er undfanget i synd og født i
misgjerning, har dere også lært, Anders. Se på
henne, ja.»
Han snudde sig, ranket sig litt og festet blikket
på det klare, sterke kvinneansiktet.
«Hvert menneske får jo svare for sig selv,
Hanna.»
En sterk, dyp rødme dekket med ett de kraftige
kinnene. «Jeg, som her står, har hatt så mye
helvete herinne.» — Han la hånden over brystet, —
«så mange slags djevler, Hanna, at hadde jeg ikke
søkt inn under nåden, inn under Vårherres strenge
tukt, hadde jeg gått til bunns i min egen
elendighet.»
Hun bøide hodet; tenkte litt — mintes året,
Anders som forsvant fra dem alle sammen, hvor han
nå ferdedes ... Så sa hun lavt:
«Det er underlig, Anders, — det vi trenger, det
finner vi frem til. Men det som er brød for den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
