Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34
soveværelset innenfor spisestuen, hørte hun. Men i
jernsengen på deres felles kammers sov Line fast.
Hun lå med begge hendene opunder kinn og hake. *
med optrukne knær — et lite nøste. Som i
mors-liv, . . tenkte Hanna, og måtte smile.
Til henne selv kom søvnen sent. Med lukkede
øine, med hendene under nakken, blev hun liggende
og tenke. Dagen hadde hatt et selsomt øieblikk. Her
i mørket og stillheten var det, som bredde et
lue-skjær sig fra de sekundene, så alt det andre bleknet
i det. Og hele hennes sinn søkte inn i minnene
om de to menn, hun hadde elsket.
Ja, hun hadde elsket Anders. Som en elsker i den
første ungdom . . . som vi elsket i vår ungdom,
tenkte hun og streifet selv nå de voksne barnenes
ferd. Het og søt hadde den følelsen vært — dikt og
gal lengt i den; forsmedelsens tårer også. Å, hvor
hjertet hadde slått den siste sommeren, han kom
til Berger. Han var så kjær å se på at hun ikke
kunde se ham riktig — innenifra, fra drøm og
fantasi, fra en lang vinters lengting strømmet tusen
billeder sammen og hvisket ham næsten ut. Ja,
sånn hadde det vært . . . Men så gikk han der
lyslevende, sommerdag efter sommerdag; så fisket
de sammen i elven, så drev de sammen i skogen
julikveldene — så høiet de, så kjørte de til
landhandleren i giggen ... Og lo sammen, og tidde
sammen en sjelden gang. Kysset hverandre somme
tider; og lot være igjen, når han hadde det slik.
Men hørte sammen — ja, som måse og stein, som
bølge og sjø, — hadde hun ment. Hun hadde spurt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
