Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
67
ham. Men vi innskrenker istedenfor å utvide, vi
også. Straks det blir noget, skal jeg ringe op.»
Hanna Mowitz fulgte ut i gangen. Like før hun
gikk, stanget Elsa bort i skuldren hennes med
pannen:
«Nå får du ikke lov å gå og gjøre dig tanker, fru
Mowitz. Det er ikke noget å gruble på. Kanskje
jeg ikke kan få ungen — når det bærer til stykket
— det er et lotteri, vet du.»
Lett og rappfotet sprang hun nedover trappen.
Lotteri. Ordet drog sig innover i Hanna; hvad
var det med det? En liten angst fulgte det —. Og
den gjorde henne med ett så matt og redd, som
hadde hun vært ute på noget galt —.
Om kvelden kom Karl-Vilhelm som hun hadde
ventet. Men innen det hadde det hendt noget, og
den lille stuen var full av giede og støi.
Alv hadde fått ansettelse. En merkelig en — det
tok litt tid for Hanna Mowitz, før hun fikk lempet
til tankene, så hun kunde dele gleden med gutten.
Han kom en time for sent til middagen —
risengrøten stod ute på piaten og skorpet sig, og hun
var gretten.
«Du får passe tiden, Alv, jeg vil ikke ha dette
her,» sa hun uten å snu sig, da hans vanlige: Mor’n,
mams, lød bak henne. Hendene og de bare
underarmene hadde hun nede i opvaskbaljen på
kjøkkenbenken — «Du kan bære med dig grøten inn
selv.»
«Ta det med ro, mor. Jeg har alt spist.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
