Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
103
latte, prostituerte gamle tingene, som ropte efter
henne, kalte på henne. Og som hun gikk opover
gate efter gate tok hun fatt på å flytte dem tilbake
igjen — kisten fra Gudbrandsdalen, bordet fra
Telemark med knivrisp over hele den massive
platen; spinettet, det spinkle lille sybordet — de
forgylte koppene, det vesle armbåndet, flettet
av lyst hår . . . Det var som å se inn i alle de
hjem, hun kjente og hadde kjent — farsslektens
oppe i bygden, morsslektens borte på Vestlandet.
Stykke for stykke var de blitt ribbet — av lettsinn,
av ukyndighet — men den hårde nød hadde også
voldt det — det visste ikke den vennlige hr.
Schnerck fra Tyskland . . . Han hadde ønsket for
henne at hun skulde se Alv i hans miljø. I hans
miljø . . .Ja — ja, det var sant, i dette miljø hørte
gutten til, som hun hørte til i det — men deroppe
var det som i en ond drøm, et vrengebilled og en
karrikatur.
Hun åpnet jakken litt over brystet.
Men han, men Alv kjente jo ikke smerten ved
det, det måtte hun huske på! Han var en
asfalt-gutt, som Karl-Vilhelm engang hadde kalt ham
— født og vokset op her inne mellem store,
fremmede hus. Når han laget historier om de gamle
tingene, så diktet han bare — så gledet han sig med
å lage eventyr om dem, så fikk han bruk for
fantasien sin deroppe i rummene, hvor det elektriske
lyset stod på selv en dag som i dag. Hun var et
best, som ikke kunde føie glede ved det!
Hjemme i stuen stanste hun lenge op foran Ber-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
