Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
107
greier meg den tia, i he att. Men du ska vel ta te
å skussle bort pengan du au no, Knut Berger? Slik
som alle dei andre gjer no for tia.»
«Han var barnløs og bodde i bårdstuen med konen
sin, gamle Gro. Så døde Gro en vår. Peder bad
om å få gå et ærend ned \ bygden. Da han kom
hjem hadde han vært hos handelsmannen og fått
tak i et fint kort med blomst på. Da mor og vi
kom for å legge myrtekransen, mor hadde bundet,
på gamle Gros båre, lå hun med kortet mellem de
foldede hendene. «Jeg gratulerer» stod det med pene
gullbokstaver på kortet.» Nå lo de . . .
Men Peder sa: «No he ho Gro vel overstått. No
fær Vorherre affære skroget, godtfolk. —»
Disse gamle historiene og mange andre gjorde
sinnet så lett. Harmløse og uten brodd som de var,
skapte de en atmosfære av fred herinne. Den
skadet ingen, og selv trengte hun den. —
En kveld, Alv også var hjemme, sa Line
plutselig:
«Jeg så på fotografiene av mormor i albumet
igår, mams, efterat du hadde fortalt om henne, da
hun var ung pike. Hun ser ikke det spor lykkelig
ut efterat hun blev gift; ikke på maleriet hos tante
Kristine heller.»
To følelser brøtes litt i Hanna; gleden over at
Line hadde kjent trang til å studere billedene av
moren; og blygsel for å røre ved et forhold, hun
selv først var blitt klar over så langsomt og
smertefullt.
«På begge fotografiene, som er tatt på Berger,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
