Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
135
rosseri og hestekrefter blev diskutert — Otto Brun,
som satt ved siden av sin kjæreste, forklarte
inngående om de siste forbedringer av en amerikansk
maskin. Men han så hele tiden på Line mens han
snakket; han så på henne med mørkeblå, forelskede
øine, som satt han og gav henne
kjærlighetserklæringer . . .
Så drev samtalen inn på motorsykler, på det siste
motorsykkelracet — og over til andre race og
andre sportsbegivenheter. Line og Alv var fremdeles
med — ja, Hanna måtte storundre sig over sine
allsidige barn. Og litt efter litt greide hun da å
lytte på forstandig vis og gjøre sine
observasjoner.
De to fetterne talte siste Oslo-jargon purt og
rent. Hadde det ikke vært for at Otto Bruns røst
var dypere enn den andres, og hadde hun ikke
sittet her og sett, så var sproget deres så ett i uttrykk
og ordvalg, ja, i rytme, at hun kunde veddet på
det kom fra én munn. Så fattig et sprog ... De
samme vendingene, faste betegnelser, uopslitelige
stikkord, straks de kom utenfor de tekniske
uttrykkene da. Også dette «gett», som slo ut efter
hver-annen setning, lik en liten knallperle — ja, mot det
ordet hadde hun kjempet nok her i huset. Men
nokså omsonst for Alvs vedkommende, skjønte
hun. Line holdt stillingen — Line hadde øre for
ord, satt og lette litt før hun fant det riktige,
nå også. Men Alv, som hadde dyrket norsken, som
laget vers, — her satt han og minket sig ned til
den rene efterplappring for å holde høiden. Hadde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
