Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
162
fra topp til tå, diskutert trøier og smekker, sett
på Mowitzbarnas velbrukte dåpskjole og studert et
lite hefte om flasker og melkestell Elsa hadde i
vesken sin. Og Elsa slapp ikke temaet, for om
vennen kom — Hanna Mowitz skjønte det alt var
gammelkjent for sønnen; i førstningen litt brydd i
øinene kikket han over på moren, som vilde han
si: har du hørt maken til prat i Elsas munn? Men
litt efter litt myknet det trette ansiktet hans, som
gav alle dragene sig over i hvile; og efter
kveldsmaten hendte det, som ikke hadde hendt før
med de to, så moren så det: Elsa lukket sig inn i
Karl-Vilhelms arm borte i sofaen, satt inntil ham,
med benene opunder sig og hodet på skuldren
lians, tidde lange stunder, mens røken fra snadden
fredelig seilte bortover de to unge hodene. —
Ja, sommeren er modningens og fullbyrdelsens
tid. Uthvilet, med fred til å tenke og fred til å
drømme levde Hanna Mowitz dagenes gode timer og
kveldenes stille. Brevene fra de bortreiste barna
gav sinnet flukt — hun seilte med Line og Otto på
fjorden og så fyrene blinke og stjernene glitre i
den blå natten, som Line skrev om med så fine,
vare ord. Og hun drog til støls med Minken og Lars
og så med Minkens egne barnlige øine bølingen
stå og sture innved veggene uværsnatten, mens den
gamle budeien i mannfolkbukser travet rundt og
holdt dyrene med selskap, med krittpipen i
munnviken. Men helst drøide hun hos Knut — fulgte ham
i arbeidet og fulgte ham hjem igjen til målene ved
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
