Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176
lige rum med kjøkken. Lampene blev tendt og
under de farvede skjermene falt lyset gyllent eller
loserødt over møblene, både de nye funkisstolene
og de gamle tingene. Foran sofaen, hvor de så
ofte hadde sittet sammen som småpiker hjemme i
bygden, stod aftensbordet dekket. Med lette
håndbevegelser løftet Karen papirserviettene vekk fra
de små fatene med «opskjær», satte koppene på
plass og gikk ut i kjøkkenet for å gjøre teen i
stand. Hanna blev sittende og se sig omkring. På
skrivebordet foran vinduet lå en bunke med
hefter — leksika og andre bøker stod i en liten hylle
nær for hånden. En flammerød georgine i et
langhalset glass våket over arbeidsbordet med alle
papirene. — Med det heklede lureteppet over sig,
på de velbrukte putene her i sofaen, hvilte
Karen ... I ovale rammer på veggen hang
portretter av foreldrene og søskene hennes — gulvet
hadde lyse filleryer, i hjørnet stod den høie
lampen, og under den ørelappstolen — der satt Karen
i stille kveldstunder og leste alle de mangfoldige
bøkene, hun hadde greie på.
Det var sånn fred her inne; selve tingene åndet
likesom, jevnt og sundt. I mange, mange år nå
hadde de sett Karens lette skikkelse gå ut og inn
her, sett hodet med den blanke hårknuten i
nakken bøid over stileretning, sett de klare,
tenksomme øinene løfte sig fra boken, fylt av det leste —
hørt henne smånynne mens hun gikk og tørket
støv eller satt og sydde ... Et menneske som
ensomheten aldri knuget. —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
