Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
179
«Der ser du, Hanna! Har du hørt en så
kjempe-egoistisk lære som den at alle kvinner skal skaffe
sig barn i ung alder — bare for at det er legemlig
sundt for dem? Men barnet da? Hvor skal de ta
veien med alle de ukyndige halvmodne mødrene?
Sånt kortsyn! Er ikke jeg frisk, kanskje? Jeg er
til og med lykkelig, Hanna! Fri; og fornøid både
med arbeidet mitt og med livet. Og jeg har mange
feller du. Ja, de lykkeligste menneskene jeg
kjenner er arbeidsmennesker, som jeg selv. Og jeg er
viss på du vilde følt dig vel i mine kår, du også,
Hanna! — Nå gir du arbeid og alt du eier til barna
dine, det er hele ditt felt; men like villig hadde du
gitt det til en annen menneskegjerning, kjære, for
det er dig selv du rutter med, både på den ene og
den andre måten. Om femten år får jeg pensjon.
Da kan jeg ennå få nogen gode år, reise litt,
begynne å veve, som jeg har slik lyst til — nyte
livet. Og alle disse årene har jeg hatt de lange
herlige feriene — nå er det ikke meget av Norge
jeg ikke har sett. Tror du kanskje du vilde være
ulykkelig om du hadde mine kår?»
Hanna Mowitz satt med bøid hode. — Hun så
ned gjennem noget — som når hun satt i
morfarens båt i gamle dager og prøvde skille ut all
frodigheten nede på bunnen under det klare vannet
— tangskogen med sin mangfoldighet av sær vekst.
Ja, hun hadde vært glad i sprog — i sitt eget og i
de fremmede ... Og hun hadde hatt år på
Berger da lysten efter å få spille, efter å få lære
musikk, hadde slitt i henne ... Og hun hadde hatt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
