Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
182
femten år frem hadde de tatt sig en tur sammen
til Danmark og «heden», de begge to så gjerne vilde
se. Men først hadde de forankret alle de unge i
gode stillinger og trygg tilværelse! Og siden hadde
de levd op igjen barneårene sine, ledd sammen
over gamle minner, besøkt gårdene hjemme i
bygden og undersøkt, hvor det var blitt av alle
kjenninger i dag.
Da hun steg op trappene til leiligheten, hadde
hun så stort følge at hun gikk og småsmilte. Og
da hun åpnet entrédøren, og i det samme hørte
røster fra stuen, stoppet hun støkt — det var ikke
langt fra hun hadde glemt hele dette selskapet til
Alv. Hadde kanskje tenkt herrene for lenge siden
var hjemme hos sig selv . . .
Med stille rørsler tok hun kåpe og hatt av sig og
gikk på tå den smale gangen innover til
kjøkkenet. Der inne så det ut! På bord og benk og stoler
halvtømte fat, tallerkner, glass og salater — all
ting mellem hverandre og oppå hverandre. Søl
efter Alvs kaffetrakting utover hele komfyren;
tomme seltersflasker på gulvet . . .
Jaja; — mekanisk strøk Hanna Mowitz ermene
op fra håndleddet. Men før hun tok på å rydde til
opvask næste dag, gløttet hun på døren til det vesle
soverummet; i lysstrimen så hun Lines hode nedi
puten — med hånd under kinn sov barnet fast. —
Så hadde hun iallfall vært hjemme til rimelig tid.
En stund ordnet hun raskt op — forvarte
matrestene i spiskammeret, sanket brødbetene og
an-net og la i bøtten, skurekonen hver uke fikk med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
