Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
249
«Vil du ha litt å drikke, Alv?»
«Mor, du skal være mor imot mig.»
Røsten var sutrende og halvklar.
Hun fælte.
«Men Alv — det er jeg da, Alv! Det har jeg da
vært bestandig, Alv?»
«Sur og sint. Sur og sint — ikke sur og sint.»
Han småsutret med stutte stans mellem
setningene.
«Jeg har vært så bedrøvet, Alv.»
Han lå inne i sitt eget —
«Og så kommer jeg ut på kjøkkenet til dig.
Ikke, ikke streng! Knus og klem — haha.»
Tennene slo sammen om den sprø latteren. Hun
reiste sig støkt; han lå og frøs så han sitret. Og
hun bredde over ham sin egen dyne — fant frem
den elektriske varmeputen, fikk den inn i
kontakten på veggen, la den over føttene hans — som de
andre nettene — de andre nettene, som hadde vært
forbi . . .
Han gled inn i søvn; pratet litt i søvne,
utydelige ord — våknet til og hostet en og annen
gang — snorket et par korte snork og var borte
igjen.
Sur og sint . . . Fiende og fremmed mot ham hadde
hun vært — i mange uker. Få gjort det godt igjen
— få sagt det til ham før det var for sent, at han
hadde vært den kjæreste, den kjæreste alltid. Han
som var så klein til å si sannheten, han som var
så veik til å tåle — en liten narr, en vims på
jorden — elsket ham mest hadde hun — for han var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
