Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
273
Høi og fremmed stod Alvs nese så tydelig op
av det flate ansiktet; Line stirret på den. Den
var liksom død alt . . . Og hun gled hånden inn
under brorens, så han skulde merke at hun våket
hos ham, at hun ikke brydde sig om pinen i
vekryggen eller om tretthet eller om skrekk, for
hans skyld.
I spisestuen lå Hanna Mowitz og lyttet efter hver
lyd der innefra. Når gutten hostet, reiste hun sig
på albuen; når det var over, la hun sig tilbake mot
puten igjen. En liten svie bredde sig opover mot
ørene; hun hadde sittet med sammenbitte kjaker
. . . Men dette var Lines natt. For datterens egen
skyld, for Alvs, skulde det være bare hennes; nå
skjønte hun ikke, hvad det betydde; siden vilde
hun skjønne det —.
Som hun hadde tenkt, hadde sønnen vært
forandret, da hun kom inn til ham efter hr. Schnercks
besøk. Han snudde hodet den andre veien, da hun
kom. Men ikke før hun hadde sett uttrykket i
ansiktet hans; svermerisk — utvisket, opløst i lykke
. . . På teppet mellem hendene hans lå de røde
rosene enda. Søster fikk ikke ta dem fra ham . . .
Bortvendt hadde han sagt: «Inatt skal Line være
her inne.»
Av denne sykdommen kunde legemet hans reise
sig; fra den andre skal det aldri fri sig.
Rolig tenker hun; kanskje trengte hun det som
var hendt idag; hun vet hvem hun er under tak
med: «Jeg er ingen fremmed her inne.» Livet
hun selv er liv av, det hun har lidtv fødselsveer for
18 — Enken.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
