Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10
gjøre å drive med strømmen tvers over Polhavet, hvis den da
gikk nordenfor? Midt inne i hjertet av polarisen?
Det var det store spørsmål, og det var grunnvollen Nansen
bygget den geniale planen på. Under den merkelige Grøn
landsferden 1888 —89 hadde Nansen planen stadig i tankene,
og ferdig med den ene ferden, vilde han dra ut igjen til nye
landevinninger for å fjerne enda flere hvite flekker fra kartene
lengst mot nord i tåkeheimen. Det \6k nesten seks år fra
Nansen leste professor Mohns artikkel til planen var så langt
utarbeidet, at han kunde legge den frem for et større audi
torium. I februar 1890 står den 29-årige Nansen op blandt
de lærde herrer i Norsk Geografisk Selskab og forteller om
den dristige planen: å bygge et eget skib så sterkt og så lite
som mulig, så det kunde greie alskens is, og med det frivillig
la sig drive over Polhavet med den strømmen Nansen og
enkelte andre mente måtte eksistere. I det bredt anlagte fore
draget kommer Nansen inn på de forskjellige måtene en kan
erobre polartraktene på. Over land lar det sig neppe gjøre:
At Frans Josef land skulde nå til Polen er ikke meget sann
synlig, sier han, og Grønland mener han ikke strekker sig
lengre mot nord enn det nordligste kjente punktet på vest
kysten. Han dveler også litt ved bruken av ballong — det er
et uholdbart resonnement. Nei, en bomsterk liten skute må
det være. Et fartøi på en 1 70 bruttotonn. «Fram» blev riktig
nok på 402 tonn brutto — en skulde jo blandt annet ha med
forsyninger for fem år til 1 3 mann. Skuta skulde gjøre 6 mils
fart og også utstyres med seil.
Om et slikt vidunderskib sier Nansen videre — hele planen
er tatt inn i «Naturen»s marshefte 1890:
— Det viktigste ved dette fartøiet er, at det bygges efter
et slikt prinsipp, at det kan utholde isens trykk. Det må gjøres
så skrått i sidene, at isen, når den skrur sig sammen, ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
