- Project Runeberg -  "Fram" : Hele Norges Skute /
142

(1942) [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

142

selv med maskinen, under slike forhold, da skar den fort.
Men da folkene skulde passere Kapp Tsjeljuskin — det nord
ligste punktet på Sibirkysten — gjorde «Fram» slik fart som
aldri før, over 8 mil, det var rent som hun skjønte hvad
det gjaldt.
Det varte ikke lenge før skuta blev stoppet av is, men
den klarte å komme sig gjennem. På veien langs Sibir
kysten opdaget Nansen en del øier, blandt annet en som
fikk navnet Sverdrup-øia. Utover høsten, den 22. september,
var skuta nådd så langt som til 78 grader og 50 minutter
nordlig bredde og 135 grader og 37 minutter østlig lengde,
og her gjorde ekspedisjonen skuta fast til et isfjell. Isen
pakket snart tett rundt skibet. Bare en uke senere hadde
de passert den niogsyttiende breddegrad, det så lyst ut, det
gikk i den riktige retningen. Men gleden skulde ikke bli
av lang varighet. Nordlig vind kjørte dem sørover. Det så
ut som alt gikk dem imot. Men vinden snudde efter hvert,
og driften gikk atter den riktige veien. Allerede i oktober
tok de voldsomme skruingene til, og de varte hele høsten
og vinteren gjennem. For ethvert annet fartøi vilde dette
trykket ha vært skjebnesvangert, men «Fram» overtraff de
dristigste forventninger og var overlegen overfor ethvert
trykk.
Isen stablet sig op og tørnet mot sidene på skuta med
en dommedagslarm, men forgjeves. Der hørtes ikke en lyd
som tydet på at treverket gav sig. Larmen av isen som
blev knust mot skutesidene var ofte så sterk og gjennem
trengende at folkene ombord ikke kunde høre hverandres
stemmer når de satt inne i salongen. Det var særlig kjedelig
for kortspillerne, bemerket Nansen, som da ikke kunde høre
hverandres meldinger. Til å begynne med syntes mann
skapet dette med isskruingene var så interessant at de holdt


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:47:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aofram/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free