Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
160
Archer, og når han nå takket Larvik for hvad byen hadde
ydet, visste han intet bedre ønske å gi byen, enn at denne
måtte fostre mange borgere som Colin Archer!
Den 9. september var «Fram» nådd hovedstaden, hvor ju
belen kulminerte. Folk som hadde hus til Karl Johan, tok
60 kroner for en vindusplass, og der blev festet fem hele
dager til ende. Der var æresporter og taler, bekransning av
deltagerne utenfor Universitetet, middag på Slottet, hvor
kong Oscar hilste de langveisfarende i en storsinnet og poe
tisk tale blandet med realitetens ord. Kongen understreket
ekspedisjonens norske karakter og sa blandt annet:
— Da «Fram» forlot hjemlandets kyster fulgtes dens ferd
av våre varmeste lykkønskninger, av våre inderligste forhåp
ninger. I disse blandet sig dog også engstelser. Ti vårt håp
kunde ikke fries fra tvil, om lykken vilde krone dette dristige
foretagende. Tankeklarhet og fremsyn, grundig videnskapelig
forskning har dog forberedt, og behjertet mot ved utførelsen,
har betrygget vårt håp. Visstnok kunde vi ikke fri oss fra
den frykt, at dette dypt trykkede, lille fartøi i kampen mot
polarverdenens mektige elementer, under den voldsomme
skruing av polarisen vilde trekkes ned i dypet. Men Colin
Archers «Fram», ved hvis ror Otto Sverdrup stod, og på hvis
kommandobro Fridtjof Nansen ledet kursen i Polarstjernens
skjær, overvant vanskelighetene. De var mange. Men til ham
sluttet sig en flokk behjertede menn som, fra først til sist,
delte faren — jeg sier ikke fra den første til den siste, ti da
de delte faren, bør de også i fullt mål dele æren.
Mot slutten av talen sa kongen:
Og nu står I, Sønner av vårt gamle Norge, her i rikets
kongeborg. Norges konge føler det å være en hellig plikt,
men også en übestridelig rett, å tolke sitt norske folks følel
ser i denne stund. Motta altså ved mig det ganske folks
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
