Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lengst mot sør
«
eftersigden
«Fram»-ferd,
men syv
så greide
Flhalvt
ram» år
holdt
i roannen
på Horten
i omkring
og et
den det ikke lenger. Egentlig hadde Fridtjof Nansen selv
tenkt sig ut på en ny ferd, og denne gangen mot sør, men
det blev ingenting av det fordi han blev optatt av andre
gjøremål. Denne gang var det Nordvestpassasjens opdager,
Roald Amundsen, som skulde bruke skuta til en ferd så vid
spurt som noen. Nordpolen hadde jo stått i hodet på så mange
forskere gjennem århundrene, Roald Amundsen hadde nok
selv drømt om den ferden mangen en god gang. Men så kom
amerikaneren, ingeniør (senere admiral) Robert E. Peary, ham
i forkjøpet i og med erobringen av Nordpolen 6. april 1909.
Der gikk Amundsens strålende planer i vasken. Han fikk
finne på noe annet i stedet. Hvorfor ikke Sydpolen?
Som sagt så gjort. Der hadde også andre vært ute før,
ikke minst nordmennene, folk som Carsten Bprchgrevink som
var den første til å sette sin fot på Antarktis’ fastland sam
men med kaptein Leonard Kristensen (januar 1895). Borch
grevink var forresten også den første som gjorde et frem
støt innover i Sydpollandet, selv om det var en kortere tur.
Amundsen hadde i 1897-98 ligget i de antarktiske strøk som
styrmann på belgieren Adrien de Gerlaches fartøi «Belgica»,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
