Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lengst mot sør
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
ombord i skuta gjorde mer enn det — de utførte også et
forskningsarbeide som i videnskapelig verd kan stilles ved
siden av det kameratene utrettet i den ukjente isverden —
de gjennemforsket havet mellem Syd-Amerika og Afrika.
De tok ikke mindre enn seksti stasjoner med en mengde
temperaturer, vannprøver, planktonprøver i dette lite kjente
havområde ned til 1000 meter og dypere. Slik har de gjort de
to første tverrsnitt som overhodet er tatt av Syd-Atlanteren,
og har lagt nye deler av de ukjente havdyp inn under menneskelig viden.
Reisen til Buenos Aires blev stormfull og ikke så helt
ufarlig — opfylt som sjøen var av isfjell. En gang tellet
folkene ombord ikke færre enn 100 stykker — isfjell høie
som op til tønna på «Fram», nesten 30 meter over dekk.
Når da sikten av og til ikke var større enn til nokken av
klyverbommen, så skjønner selv en landkrabbe at seilasen
var hasardiøs. Da de var midt oppi alle isfjellene, kom frivakten på broen og spurte: «Ka fa’n er det for nokke svineri
dokker er kommet oppi?» Og var det ikke isen, så var det stormen, den evige slingringen som tok til igjen. En dag satt et
par karer på en kiste og drakk kaffe — eller forsøkte på det.
På en eller annen måte var surringen løsnet, med det resultat
at en av dem fór op i luften, gjennem døren til byssa og gjorde
det nydeligste tigersprang i susende fart forbi kokken, inntil
han til slutt havnet på maven i den andre enden av byssa,
stadig med et solid tak om koppen for liksom å ha noe å
holde sig fast i.
«Fram» -folkene kom også ut i sin første orkan. Foruten
de almindelige mersegordingene hadde de seks ekstragordinger rundt hele seilet, så når det var gittop, var det så å
si fastgjort. «Fram»-karene fikk også gittop seilet uten at det
røik, men så tok det dem også over en time. Det blåste
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
