Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
206
strøk «Fram» sørpå igjen for å hente kameratene på Sydpol
landet.
Det var ikke fritt for at det rådet en god del spenning
ombord. Hadde kameratene nådd målet? Polen? Vilde de
selv komme gjennem pakkisen denne gangen? Uskadd og
tidsnok til å hente hjem de andre? — I vestavinds kuling
gjorde «Fram» 9 knops fart med fokk og mersseil. Ganske
svær sjø var det, men ikke en dråpe på dekk. Vakten kan
til og med bruke tretøfler, så rent er det for vann. En kveld
skinner månen, og alt er idel fryd og gammen — folket
plystrer, skravler og synger. — Nå flyr a orntli gett, sier en.
— Den der tok a fint, sier en annen. «Fram» seilte meget
lettere enn på førsteturen sørover, og greit var det, for ellers
vilde det tatt år og dag å nå ned, for det hendte nok at
ett og annet røik. En dag med sterk kuling av sydvest og
svært hav vilde ikke skuta styre med stevnen oppe. På det
dobbelte klyverskjøtet var det satt en ekstra hjelpeende, men
likevel sprang skjøtene, og klyveren revnet med et forfer
delig smell. Innen ett minutt var gaffelstorseil og gaffel
toppseil halt ned forat fartøiet kunde falle av og klyveren
hales ned. Denne blev øieblikkelig slått fra og en ny bendt.
Rormannen fikk naturligvis skylden for dette, og det første
han sa til kaptein Nilsen var: — E kon’kje hjelpe det, ho
vrei sig på en sjøtopp.
Da gjorde også «Fram» 10 mil.
Det gamle året gikk ut og det nye inn. Sannelig om
det var noe å skryte av det nye — tåke så tett at folkene
ikke så mer enn 50 meter fra fartøiet, og de hadde håpet
på midnattsol. Is og snesørpe i stedet, og så tett at de til
sine tider blev liggende stille. Enkelte klarer innimellem
all isen og litt bris så de kunde muve, men så var det
to fots issørpe igjen, som var seig som en deig. Isen holdt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
