- Project Runeberg -  "Fram" : Hele Norges Skute /
217

(1942) [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

217

både dette og hint, men det var nok viktig alltid å ha noe
å henge hendene i.
Det verste på Sydpollandet var kulden. Først var vi jo
ute på en prøvetur — alt var ferdigpakket, og Amundsen
var litt nervøs for Scott som han visste lå startklar — vest
på. Vi studerte alle på om han var dradd og hvem som
kom først. Vi hadde hatt 50 kuldegrader i fem måneder,
og da vi gjorde den første fremstøten var det 55. Vi var
rustet til å gå på Polen med 8 spann da, foruten oss fem
det blev til slutt skulde også Hjalmar Johansen, løitnant
Prestrud og Stubberud være med. Da vi hadde vært ute
et par dager steg kulden til 40, 45 og 50 grader. Da det
blev 56 grader en dag, minnes jeg at jeg skrev i dagboken:
Snur ikke Amundsen nå, dør vi heile kula. I slik kulde kan
en ikke operere i lengre tid. Hundene forfrøs labbene, det var
verst med dem. Men vi forfrøs føtter og fjes vi med. Amund
sen bestemte sig til å snu. Vi hadde lært oss å lage igloer
(snehytter på eskimovis), en kunst Amundsen hadde avlurt
eskimoene under Nordvestpassasjen. En sprengkald natt vi lå i
en slik iglo var det ikke hyggelig, det braste og dondra heile
natti. Jeg sov ikke, det var fælt. Helmer Hanssen og Wisting
sov godt, men Amundsens søvn var det dårlig med. Han hadde
jo ansvaret både for mennesker og dyr og tenkte nok stadig
på Scott. Det blev slutt på prøveturen den natten, vi snudde
hjem. To-tre mann skadefrøs sig i bena. Vi skulde av gårde
igjen, men først måtte vi bli bra. Ingen av oss hadde noen
sikkerhet for at det akkurat blev en selv som fikk være med
neste gang. Jeg var ikke navigatør, så jeg var slett ikke sik
ker. Men skiløpingen var jo også viktig forsåvidt. Trenet
hadde jeg fra jeg var smågutt, så det kom godt med. Sjø
mennene på framstøiten mot Polen greide det adskillig godt
på ski — de var aldri noe anstrengt å snakke om.


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:47:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aofram/0221.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free