- Project Runeberg -  Roald Amundsen som han var /
43

(1946) [MARC] [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Barndomstiden og ungdomsårene

43

på det sted vi etter beregningen skulle komme ned.
Det var imidlertid ikke lang stubben de var synlige.
Snøfokket var ikke fullt så sterkt her i dalføret og
tillot oss å se litt lengere. Å bestemme dalførets ret
ning var imidlertid umulig. Vi var nå midt i dal
føret og kunne så vidt skimte begge bredder. På høyre
bredd — litt opp fra dalbunnen — så vi noe som hadde
likhet med en varde. Vi fant å burde se litt nærmere
på den. Det var virkelig også en varde — en høy,
pen en, som så ut til å være bygget opp med stor flid
og omhu.
Det var nå blitt så mørkt at vi fant det rådeligst
å søke ly for natten i nærheten av varden og så
neste morgen undersøke den og se om den på noen
måte kunne gi oss opplysning med hensyn til veien.
Vi var også så heldige å finne en snøkam, som ga
oss tilstrekkelig ly. Det gjaldt nå å innrette seg så
hyggelig og bekvemt som mulig.
Det høres kanskje noe underlig å innrette seg hygge
lig og bekvemt på Hardangervidda i minus 25 grader C.
og storm, men sannelig smaker det ikke godt, når
en har gått mot vind og vær hele dagen og er blitt
gjennompisket av snøfokk, da å finne et ly, få seg
litt mat og så å komme i en god, varm sovepose.
En sover sjelden uavbrutt i en sovepose, men er
gjerne våken hver gang en skal snu seg og kikker
da bestandig ut på været.
To ganger ble jeg vekket i min søte søvn ved å
høre noe som lignet fottrinn. Jeg var ute begge ganger,
men kunne intet se.
Om morgenen viste det seg at en flokk reinsdyr
hadde vært i vår umiddelbare nærhet. Antagelig var
det vel disse jeg hadde hørt.
Vinden hadde løyet betydelig av om natten og på
morgensiden var det blikkende stille. Da de første


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:48:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aoroalda/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free