- Project Runeberg -  Roald Amundsen som han var /
45

(1946) [MARC] [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Barndomstiden og ungdomsårene

45

seg. Det måtte altså være levende vesener. Opp med
kikkerten!
Reinsdyr var det. En flokk på en 50 a 60 stykker,
tenker jeg. De beitet fredelig og stille og hadde ikke
stort å frykte heller.
Vi tok på skrå ned i dalføret igjen og bestemte
oss til å følge dette, så lenge som det stemte overens
med retningen. Føret var like dårlig i dag som i går.
Det gikk smått med å komme fram.
Husch, det virket som en bøtte kaldt vann. Et
vindstøt fra NV, mener jeg. Vi som nettopp hadde
hatt følelsen av å skulle få riktig fint vær, vi skjønte
nå på dette ene vindstøtet at det samme NV-været
fra i går atter var i anmarsj. — Det første vindstøtet
fulgtes snart av et nytt, atter et o. s. v., inntil vi hadde
gårsdagens historie opp igjen.
Atter måtte vi arbeide oss mot været og uten over
blikk over terrenget.
Vi gikk likevel sikrere i dag, da vi hadde dalføret
å følge. Vi konfererte hyppig med våre kompass, at
dalføret ikke tok noen feil retning. Det gikk som et
visst dyr på tjærekost, dette her.
Kl. 2 om ettermiddagen ble uværet så voldsomt
at vi ikke kunne komme videre. Vi fikk søke ly hvor
vi var. Ute på en skrent, under en uten fjellknaus,
hvor der akkurat var plass til våre soveposer, la vi oss.
Mat var det ikke tale om for øyeblikket. Skulle
været legge seg litt utover ettermiddagen, fikk vi ta
oss en bit da.
Gjennompisket som vi var av snødrevet, tok det
også tid innen vi ble riktig varme.
Med varmen fulgte en stor übehagelighet, nemlig
fuktigheten. Den fine fokksnøen som hadde trengt seg
inn overalt, smeltet og rant i små bakker ned langs


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:48:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aoroalda/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free