- Project Runeberg -  Roald Amundsen som han var /
49

(1946) [MARC] [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Barndomstiden og ungdomsårene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Barndomstiden og ungdomsårene

49

lå i vår vei, var det eneste ly vi kunne finne denne natten.
Tidlig neste morgen var vi oppe og avsted igjen.
Vi holdt fremdeles samme kursen. Hvor farlig det
er å gå i ukjente trakter før det er ganske lyst, fikk
vi her et bevis for. Vi skulle nemlig utfor en ganske
liten, svakt hellende bakke — således så den ut for
våre øyne i hvert fall, — da min bror, som var et par
skilengder foran meg med ett forsvinner.
Jeg bråstanset. Jeg skjønte hva der var på ferde.
Han var gått utfor et stup. Jeg sto og lyttet, men
alt var stille. Hva skulle jeg gjøre? En skilengde
til og jeg ville übønnhørlig være gått utfor på samme
måten. På en eller annen måte fikk jeg se til å komme
meg ned, han trengte muligens hjelp.
Da hører jeg plutselig en stemme langt, langt borte:
«Kom for alt i verden ikke videre. Rør deg ikke av
flekken!»
Det viste seg ved nærmere ettersyn at min bror
var gått utfor et stup på ca. 30 alens høyde. At han
ikke brakk armer og ben, ski og stav, var underlig
nok. — Han hadde imidlertid falt på soveposen, og
det var denne som hadde fendret av. Meisen var
knekket, men det måtte jo under sådanne omstendig
heter regnes for en bagatell.
Ad forskjellige krokveier kom jeg klar av stupet,
og vi kunne nå igjen fortsette vår marsj.
Ved middagstider fikk vi, hva vi ikke hadde hatt
før på turen, — tøvær nemlig. Det er tungt å komme
fram i den tørre fokksnøen, men ja min santen er
ikke klabbeføre verre. En får sådan masse snø under
skiene i klabbeføre, som en er klar av i fokksnøen.
Til tøværet kom også tåken. Vi dro oss dog litt fram
over og kom ved 2-tiden, tenker jeg, ned på et vann.
Tåken letnet og vi kunne nå avgjøre at vannet strakte
seg fra NV til SO, med avløp i den SO-lige ende.
4


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Sep 28 12:36:55 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aoroalda/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free